Ja, vi er faktisk bedre enn amerikanerne

USA er et splittet land, og det sies at vi ser de samme tendensene her hjemme. Men krangler vi egentlig mer enn før?

Donald Trump knytter nevene under et valgkamparrangement. Amerikanerne er blitt mer og mer uenige de siste 40 årene. I Norge har utviklingen faktisk gått motsatt vei.  Foto: Jarle Aasland

Saken oppdateres.

Trump lyver så det renner av ham. Han og Biden skjeller ut hverandre på det groveste. USA er i ferd med å bli delt i to, og i mange familier kan de ikke engang snakke om politikk.

Vi ser de samme tendensene også i Norge, mener mange. I flere år har vi fått høre at vi blir stadig mer uenige. Stadig gjentas det i aviser og debattprogram at polariseringen øker, at vi politisk og holdningsmessig søker mot ytterpunktene.

Når en sannhet er opplest og vedtatt, er det på tide å sjekke om «sannheten» stemmer. Mange er for eksempel overbevist om at kriminaliteten øker. Sannheten er motsatt. Den går ned. Er det slik med den påståtte polariseringen også?

I USA er det riktignok ingen tvil om at folk er blitt mer uenige. Det har vært en trist opplevelse å følge valgkampen de siste månedene. Folket er delt i to parter som står like langt fra hverandre som Trump og Biden. Hvite nasjonalister går tungt bevæpnet rundt i gatene, og det er militante tendenser også hos en del svarte.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Mer stress og angst i familiene

Fattigdommen har økt kraftig i USA, og folk lever helt ulike liv. Men lever vi ikke ulike liv også i Norge? Det er stor forskjell på fiskeren i Berlevåg og finansmannen i Bærum. Og driver ikke også vi med skittkasting? Politikerne snakker om å sleike imamer oppetter ryggen. Kommentarfeltene flommer over av hatefulle utsagn. By mot land, innvandring, klimapolitikk og vindkraft er noen av temaene som gjør folk forbannet.

Når vi undersøker saken nærmere, får vi likevel et helt annet bilde. Et forskningsprosjekt ved det amerikanske Stanford-universitetet bekrefter riktignok det vi har inntrykk av i USA: Der er polariseringen blitt mye større de siste 40 årene. Denne utviklingen startet lenge før Donald Trump, men han har vært så ivrig etter å tegne fiendebilder at den ganske sikkert har økt.

Norge er også med i undersøkelsen, og forskernes funn her i landet er atskillig mer overraskende. Konklusjonen er nemlig at polariseringen har sunket i Norge og enkelte andre vestlige land de siste 40 årene. Det er stikk i strid med det inntrykket mange har.

Her i landet er det ikke gjort mye forskning på polarisering, men NRKs analyseavdeling har gjort en studie der de spør om vi nordmenn står stadig lenger fra hverandre politisk.

LES OGSÅ GJESTEKOMMENTAREN: Den verste splittelsen på 50 år

Analysen er ekstra interessant fordi den har kartlagt hvordan holdningene våre har utviklet seg etter 2007, det året vi fikk Facebook og Apple lanserte Iphone. Krangelen i kommentarfeltene på Facebook og andre (u)sosiale medier er jo noe av årsaken til at vi har inntrykk av at vi er blitt mer uenige.

Men det er vi slett ikke blitt, ifølge de meningsmålingene NRK har analysert. Vi har ikke søkt mot ytterpunktene. Snarere tvert imot. Vi er ikke blitt mer uenige, verken i synet på utlendinger eller skattepolitikk. Vi har like stor tiltro til demokratiet og til Stortinget som før.

Iacob Chr. Prebensen, som har gjennomført studien, har flere gode forklaringer på at det likevel virker som om vi er mer uenige. De som mener mest og sterkest, snakker høyere enn det store flertallet. Hvis et rasende Facebook-innlegg får 50 000 «likes», får vi inntrykk av at en stor del av folket stiller seg bak. Men 50 000 er bare én prosent av befolkningen.

USAs tidligere president Ronald Reagan snakket om «den tause majoritet». I dag kan vi bruke begrepet om alle som ikke orker å mene så sterkt i kommentarfelt og på (u)sosiale medier.

De nye mediene er dessuten styrt av algoritmer som avgjør hva vi legger merke til. Følelser og sterkt engasjement legger seg høyt oppe i «feeden».

LES OGSÅ: Lite mindretall står bak mange hatefulle utsagn

Oppslutningen om de politiske partiene er et annet tegn på at uenigheten ikke øker i Norge. Hvis polariseringen hadde økt, hadde de politiske partiene som ligger på ytterpunktene, fosset fram.

Riktignok har Rødt gått kraftig fram, og noen steder har vi fått Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Men Fremskrittspartiet har gått tilbake de siste åra, og de aller fleste stemmer på etablerte partier med moderate standpunkter. Rundt 60 prosent av velgerne sier de vil stemme på Ap, Høyre eller Senterpartiet.

Vi ligger altså lysår unna USA. Når vi ser på det store bildet, er Norge preget av enighet. Til og med Trygve Slagsvold Vedums harde kritikk av «eliten» blir framført med et bredt smil.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå