Fra «god natt» til «hvil i fred»

Jeg klarte ikke å ta Donald Trump alvorlig. Nå klarer jeg ikke å le.

En seier til Trump vil ytterligere redusere amerikansk høyreside til en kraft med nesten monoman opptatthet av «America First» og livsfarlig gruppetenkning, skriver Jonas skybakmoen.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

For nesten nøyaktig fire år siden satt jeg opprørt og lettere forfjamset på nattdesken i Adresseavisen og hamret ut en kommentar med tittelen «God natt, Amerika». Den imbesille milliardæren Donald Trump hadde nettopp blir president. Gjennom valgkampen hadde han fremstått som en komisk figur, usannsynlig som etterfølger til den dyktige, nesten lysende Obama. Ingen hadde tatt Trump for å være en statsmann.

I Norge hadde jeg og mine jevnaldrende for alvor blitt vant til fjeset hans gjennom realityshowet «The Apprentice», der han med komisk patos og ufordragelig selvhøytidelighet ga folk sparken. I månedene som ledet fram til valgseier, hadde Trump knapt slått oss som en ekte person. En venn av meg hadde en rød MAGA-caps til ironisk bruk, fordi det hele var så usigelig dumt. Men da jeg i mangel på både søvn og håp hamret ut teksten «God natt, Amerika», må jeg likevel ha hatt en slags fornemmelse av alvoret. Hadde amerikanere brydd seg med å lese analyser i trønderske regionaviser, ville de nok likevel ledd. Jeg visste lite om hvor ødelagt USA var på innsiden.

LES OGSÅ: Trumps mur er her hjemme

Hvor har presidenten tatt USA de siste fire årene? Nesten helt til randen av borgerkrig, ifølge en amerikansk historiker jeg snakket med i min jobb som journalist i Filter Nyheter. Amerika er preget av harde fronter mellom meningsmotstandere og politiske partier som står urovekkende langt fra hverandre.

Trump har aktivt bidratt til å gjøre kløften mellom amerikanske innbyggere både bredere og dypere. Er presidenten selv et produkt av polariseringen – den type president man bare må forvente å få når frontene blir så steile? Eller er Trump faktisk den som har skapt, forsterket og drevet konfliktene framover? Svaret er selvsagt begge deler.

Trump ble stemt frem av velgere som verken identifiserte seg med konservative eller venstreorienterte. De følte seg forbigått, uglesett og belært av eliter i alle leire og begge partier. Alle helst ville de ha en kandidat som kunne «kaste en murstein inn gjennom glassvinduet», slik tidligere Bush-rådgiver Karl Rove har formulert det.

LES OGSÅ: – Han var så «Trump-aktig» som han kunne være!

Selv om Trump med sitt entourage av politisk uerfarne, men maktkåte støttespillere aldri har klart å realisere sine mest radikale og fantasirike ideer – som den vidgjetne muren mot Mexico, eller den mye omtalte «drenering av sumpen» i amerikansk politikk – har presidenten definitivt kastet stein. Han kastet stein med sin famøse «gode folk på begge sider»-kommentar etter rasistmarsjen i Charlottesville der en høyreekstremist drepte en motdemonstrant. Han kastet stein med sin «hold dere rolige og vær klare»-melding til de voldelige nyfascistene i gategjengen Proud Boys.

Og han kastet stein med sin uvilje mot å ta avstand fra følgerne av den elleville, men farlige Qanon-konspirasjonsteorien, som setter Trump selv i sentrum for en kamp mellom gode og onde krefter, der sistnevnte blir definert som en djeveldyrkende og pedofil elite av demokrater, Hollywood-kjendiser og finanstopper.

At den siste setningen i det hele tatt blir formulert i en tekst om Donald Trumps fire år som president, sier noe om hvor mørkt det er blitt bak vinduene i Det hvite hus. Legger man til en skjødesløs håndtering av covid-19-pandemien i kombinasjon med urovekkende «sterk mann»-posering fra balkongen, er det trygt å si at mørket har senket seg utendørs også.

KRONIKK: – Jeg spurte folk i hjemstaten min Ohio: Hvordan opplever du «splittelsen» i dagliglivet? Alle var enige om at den politiske situasjonen fører til økt stress og angst i familiene, blant venner og på arbeidsplassene.

KOMMENTAR: – Endelig en debatt til å bli litt klokere av

Går Trump mot alle odds av med seieren på tirsdag? Da kan de ekte politikerne i Det republikanske partiet fortsette i sin sterkt lojale og svært sedate tralt. Fraværet av kritiske røster internt har allerede omformet republikanerne til et «autoritært regimeparti», ifølge statsvitere.

En seier til Trump vil ytterligere redusere amerikansk høyreside til en kraft med nesten monoman opptatthet av «America First» og livsfarlig gruppetenkning – på bekostning av internasjonalt samarbeid og solidarisk inkludering. Og vinner Joe Biden, er det ikke sikkert at dagens president aksepterer valgresultatet.

Da kommer ikke «God natt, Amerika» til å være en passende tittel på en kommentar i en trøndersk regionavis. «Hvil i fred», klinger bedre.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå