Jeg blir rørt og imponert når jeg leser hva ungdommene har opplevd og tenkt i koronaperioden. Deres skildringer gjør sterkt inntrykk.

De fleste av oss har ikke opplevd ei ungdomstid der du ikke kan møte de vennene du vil, der fritidsaktivitetene dine blir avlyst og der skolen din holder stengt i ukesvis. Vi har heller ikke hatt ei ungdomstid der vi i lange perioder ikke fikk lov til å besøke besteforeldre våre. Derfor blir jeg både rørt og imponert når jeg leser hva ungdommene har opplevd og tenkt i koronaperioden.

Jeg synes Zaineb (17) sier det godt: «Ungdomstiden. Den tiden jeg skulle sveve på luft og leve som aldri før, ble satt på vent.» Innleggene som Adresseavisen Midtnorsk debatt nå publiserer, dokumenterer hvordan mange trønderske ungdommer har opplevd – og fortsatt opplever – koronatiden. Mange skriver åpent og ærlig om usikkerhet og ensomhet, følelser som ble forsterket jo lenger de satt med hjemmeskole og ikke kunne møte venner ansikt til ansikt. Noen åpner opp om hverdagen i karantene, mens andre gir innblikk i hva de tenkte og gjorde da Norge stengte ned i mars.

HER kan du lese alle debattinnleggene.

Vi i media skriver mye om korona på nyhetsplass, men det gir et annet inntrykk å få opplevelsene filtrert gjennom de unges egne øyne og følelser. For Adresseavisen er det viktig å løfte de unge stemmene. De har blitt hyllet av helseminister Bent Høie, men også fått mye kjeft. Spesielt i tida etter sommeren har det vært kritikk både mot fadderuker, fester og slapt forhold til smittevernregler. Det er urettferdig å peke på én aldersgruppe når vi ser dagens smitteøking i Norge. Våre ungdommer har vist at når vi må stramme til, så stiller de opp med det største alvor.

Når regnskapet skal gjøres opp etter denne pandemien vil det stå igjen mange helter, og mange som har ofret mye. For meg står ungdommene langt oppe på den lista.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter