Ikke la koronaen ødelegge kjøpepresset for deg

La meg oppsummere den norske jula med én setning: «Tusen takk for grytekluten – her har du en unødvendig avansert vinåpner i retur.»

  Foto: Karl Gundersen

Saken oppdateres.

Sånn har det blitt. Den moderne julefeiringen er tuftet på symbolsk bytting av ting man ikke har bruk for. Jul og shopping er to sider av samme sak.

Det kommersielle, materialistiske preget den moderne julefeiringen har fått, er et hett diskusjonstema hvert eneste år. Like sikkert som at nordmenn klager på at julebrusen kommer i butikkene i oktober, hører vi både media og mannen i gata forlange at «kjøpehysteriet må ta slutt».

Jeg er i stor grad enig. Kjøpepress er en uting. Det er noe perverst ved synet av enorme hauger med julepresanger under norske juletrær. De fortoner seg som fysiske bevis på hvor overdrevent godt vi har det her til lands, sammenlignet med andre land.

Midtnorsk debatt: Ungdommens skildringer gjør sterkt inntrykk

Vi nordmenn er samtidig flinke til å late som om problemet ikke eksisterer. Vi liker ofte å fortelle oss selv at det viktigste i jula er maten, samholdet og omtanken. «Det er tanken som teller», liker folk å si. Men de fleste av oss lever ikke helt etter læren. Å kjøpe en julegave er jo så mye mer lettvint enn å tenke. Dessuten: Hvordan skal tante Bjørgfrid vite at du tenker på henne om du ikke kjøper noe? Hun forventer jo å få en «liten oppmerksomhet».

På én måte virker 2020 som den perfekte anledning til å ta et oppgjør med dette. Jula skal være en tid for hygge og samhold og familiebasert underholdning. Smittevernperspektivet gir oss også en grunn til å la være å oppsøke travle handlegater og overbefolkede butikker. Kanskje i år er året hvor tante Bjørgfrid må nøye seg med tanken. Kanskje 2020 kan være året hvor vi endelig dropper «oppmerksomheter» i ekte plast, til fordel for ekte omtanke.

Men selv om jeg liker denne ideen, så tror jeg dessverre det ville vært en tabbe. Jeg dør litt innvendig av å si det, men i år kan vi faktisk ha bruk for kjøpehysteriet.

2020 er ikke året for idealistiske oppgjør med den overmaterialistiske julefeiringen. I år mener jeg vi bør kjøpe som vanlig. Mange bedrifter er helt avhengig av en innbringende førjulstid, og spesielt sårbare er de små, lokale butikkene. De belager seg på at november og desember blir innbringende måneder. Dette året har vært merkelig nok fra før, det er ikke sikkert de takler en slapp førjulssesong på toppen av det hele.

Midtnorsk debatt: De unge må lære å banne med stil

Det hører med til historien at pandemien hittil ikke har vært så ille for butikkene som mange kanskje fryktet. På én side så har smittefrykt gjort kjøpesenteret til et mindre populært oppholdssted. På den annen side har stengingen av grensene har ført til at nordmenns penger i større grad brukes i Norge. Et kjøpesenter vil miste noen kunder til koronaredsel, men få noen i retur på grunn av svenskegrense-abstinenser.

Den generelle kjøpekraften i befolkningen har heller ikke blitt så svekket som vi kanskje fryktet. Økt arbeidsledighet vil selvsagt skape økonomiske vansker for mange – men at nordmenn nektes å dra på ferie, tvinger oss også til å spare penger.

Vi har endt opp med en bisarr form for balanse i regnskapet. Det har i hvert fall gått bedre enn mange fryktet. Men den rare balansen vil kanskje ikke være der lenger om julehandelen blir laber for norske butikker.

Det som markerer starten på julehandelen i USA er den etterhvert velkjente «Black Friday» – et årlig fenomen tuftet på tilbud, trengsel og påfølgende nær-døden-opplevelser. Og selv om det ikke pleier å gå like voldsomt for seg her som i Amerika, så er Black Friday en av årets aller viktigste dager for den norske handelsstanden.

I år virker det noe smakløst å lokke halve befolkningen inn på én og samme butikk. Et alternativ er å spre galskapen utover. «Black Week» og «Black November» er konsepter jeg tvinges til å applaudere, for første gang i mitt liv. Likevel er det nok grunn til å tro at det spøker litt for både entusiasmen og oppmøtet i år.

Midtnorsk debatt: Historien om Maria fyller meg med skrekk

Handelsorganisasjonen Virke tror likevel at 2020 vil bli et rekordår for julehandel. På nett, vel å merke. Økt handel på nett har vært trenden i hele år. Og kanskje kan det være med å kompensere for trange tider på kjøpesentrene. La oss bare håpe at pengene fra julehandelen til slutt havner i kassa til norske bedrifter.

Hele mitt liv har jeg vært motstander av overdreven juleshopping. I år håper jeg på et rekordår. Selv om det går på akkord med samtlige instinkter i kroppen min, så sier jeg: Kjøp ting, nordmann! Handle!

Ikke kjøp mindre enn du pleier i år – men sørg for at du legger handleturen til din egen by eller bygd, så godt det lar seg gjøre. Følg selvsagt smittevernreglene og unngå overfylte handlegater. Følg rådene de butikkansatte gir og utnytt hele åpningstida. Legg helst shoppinga til tider på døgnet hvor ikke alle andre er ute i samme ærend. Mellom 12 og 15 på hverdager og før 12 på lørdager står mange butikker nærmest tomme.

Det aller tryggeste er selvsagt å handle hjemmefra. Og du må gjerne kjøpe julegavene på nett – men la oss prøve å holde det lokalt, også der. La oss ikke ty til Amazon eller andre internasjonale nettgiganter, om norske nettbutikker tilbyr det samme. Amazon har nok penger. De har allerede skodd seg greit på at verdens befolkning har sittet inne store deler av 2020. Det er butikken på hjørnet som er sårbar. Og om butikken på hjørnet har nettbutikk: legg juleshoppinga dit.

Jeg har aldri sagt dette før, og kommer aldri til å si igjen, men støtt den lokale nips-, krimskram- eller snurrepipperi-butikken din. Om du på død og liv må kjøpe stygge, håndlagde vaser – kjøp dem i det minste fra en lokal keramiker. Kjøp det samme tullet som du kjøper hvert år, bare kjøp det lokalt, slik at de som selger tullet beholder jobben i denne vanskelige tiden. På denne måten kan vi gi våre meningsløse julegavekjøp litt mer mening i år. Er det én ting vi trenger nå om dagen, så er det mer mening.

Den dagen vi er kvitt koronaen, bør vi absolutt ta en ny diskusjonsrunde på om jula bør være ensbetydende med kjøpepress. Da kan vi igjen vurdere den moralske verdien av gryteklut-kjøp for gryteklut-kjøpets egen skyld. Akkurat i år synes jeg vi skal la debatten ligge og la det stå til som vanlig.

Mamma: Jeg ønsker meg grytekluter i år. Kortreiste grytekluter.

På forsiden nå