Jeg tror ikke den perfekte julefeiring finnes

Kanskje er det en trøst å vite at vi er mange som kjenner savn i jula?

Selv om noe ser ødelagt ut på utsiden, kan det bli til noe vakkert. Også en ødelagt jul kan bli til noe vakkert, mener vår gjestespaltist. Glassenglene til Kirkens Bymisjon er en fin påminnelse på det: Knust ubrukelig glass gjøres om til vakre engler.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Denne går ut til deg som liker jula. Til deg som synes jula er vanskelig. Til deg som kjenner på savn. Til deg som kun godtar det perfekte. Til deg som er ensom. Ja, jula er ei sår og vanskelig tid for mange. Følelsene forsterkes. Man minnes på alt man har, og alt man ikke har – på godt og vondt.

Hvorfor feirer vi jul? Det er mange diskusjoner knyttet til julas opprinnelse. I juleevangeliet får vi høre om en gravid jomfru som måtte føde under særdeles kummerlige forhold i byen Betlehem, på vei til en folketelling for rundt 2020 år siden. Hun fødte en sønn som fikk navnet Jesus, og hans livsoppgave var intet mindre enn å frelse hele verden. Jula sammenfaller også med en romersk høytid som feiret solen ved vintersolverv. Feiringen er knyttet til at sola snur i løpet av 21. eller 22. desember, når dagene blir lengre og nettene kortere. Uansett om man feirer solsnu eller Jesu fødsel, har jula utviklet seg til å bli en konkurranse i perfeksjonisme og vellykkethet. Den har blitt langt dyrere enn hva den var. Vi vil ikke lenger ha røkelse, gull og myrra. Vi ønsker oss de dyreste og fineste gavene, de fineste antrekkene og det mest perfekte julebildet til Instagram og Facebook. Jula er samhold, tradisjoner, nestekjærlighet og omtanke for andre mennesker. Forventningene til jula er store.

Ensomhet i ei tid man skal være sammen i fellesskap. Blar vi gjennom sosiale medier på julaften ser vi ikke ensomhet og tap, selv om vi vet at den er der. Vi ser heller ikke julefeiringen som endte i katastrofe, heller ikke barna som gruer seg til at alkoholen kommer på bordet. Vi ser lykkelige familier kledd i sine peneste antrekk. Vi ser julepyntede hjem og vi ser vakre juletrær, laget av plast, etter årevis med ekte trær av særdeles varierende kvalitet. Hvordan er det å være ensom i ei tid det er forventet at man skal være sammen i fellesskap? Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte i 2015 at ensomhet er like farlig som røyking. I jula blir ensomheten forsterket, både av egne og samfunnets forventninger av hva jula skal være. Ensomhet er en vanskelig følelse. Jeg har også kjent meg ensom. Vi vet det er ensomhet i samfunnet, men få vil innrømme kjennskap til det.

LES OGSÅ: «Du bør finne deg en jobb der du møter minst mulig mennesker. Du stammer, vet du.»

Jeg husker godt den vonde følelsen. Mange barn i Norge vokser opp med foreldre som har valgt å gå fra hverandre. Selv om mange foreldre er flinke til å feire jul sammen, er forholdet til foreldrene så anstrengt at en felles julefeiring blir vanskelig. Jeg har selv foreldre som gikk fra hverandre da jeg var ti år, og jeg husker godt den vonde følelsen jeg hadde når jeg feiret jul hos en av dem og jeg visste at den andre satt alene. Jeg tror mange barn sitter på julaften og har det vanskelig, når de vet at en av foreldrene sitter alene.

Selv om jula er barnas høytid, er det også høytid for vold og overgrep mot barn. Over 90 000 barn gruer seg til jul på grunn av rus, ifølge Blå Kors. Du kjenner garantert noen av dem. Deres største ønske for jula er ikke NinjaGo eller ny iPad. De ønsker å ikke være redd. De ønsker edru latter. De vil ha trygge voksne som ikke snøvler. Dette stiller ekstra krav til oss voksne – hele tiden. Vi må være oppmerksomme på hvordan barn har det. Vi må tørre å spørre, samtidig som vi må takle det svaret vi får. Vi må tørre å melde bekymring, heller en gang for mye enn en gang for lite. Vi må våge å tenke det verste – mange barn har ei jævlig jul.

LES OGSÅ: Skal vi lytte mer til motvillige menn?

For noen, vil denne jula bli den siste. Nettene i julehelga mi skal tilbringes på jobb. Jeg jobber i en tjeneste som yter helsehjelp til familier med alvorlig syke barn i deres hjem. Vår tjeneste bidrar til at barn med alvorlige tilstander kan bo hjemme med familien sin. Det er fint å tenke på. Flere av barna vi hjelper, har en eller annen form for tilstand som medfører forkortet levetid. De har ikke hele livet foran seg. Det er realiteten for familiene til de om lag 6500 barna i Norge som lever med en sykdom hvor døden er et forventet faktum. For noen av disse barna, vil denne jula være den siste. Det gir meg andre perspektiver på noe av det skjøreste vi har, livet.

En trøst at vi er mange som kjenner savn? Jula skal ikke ytes, den skal nytes. Med alle forventninger, er det ikke rart at noen føler seg utafor. Vi er flinke til å sammenligne oss med andre. Vi legger opp til en forventning om at jula skal bli perfekt, men andres streben etter perfekt er en dårlig målestokk. Jeg tror ikke den perfekte julefeiring finnes. Denne jula blir spesiell for de fleste. Gjennom store deler av 2020 har vi levd med restriksjoner. Restriksjoner som vil sette sitt preg på denne jula. Ikke alle tradisjoner kan gjennomføres. Ikke alle kan være sammen med sine nærmeste. Kanskje det er en liten trøst å vite at vi er mange som kjenner savn i jula?

Jeg tror vi må skape vår egen jul, med våre egne forventninger – ikke samfunnets. Det viktigste er at man skaper seg sin egen perfekte julefeiring – be your own kind of perfect, som de sier i Amerika. La denne tida bli fylt av ettertanke, deling av gode minner, og omsorg for menneskene rundt oss.

Alle gode tanker fra meg – jeg ønsker deg ei riktig god jul.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Hvem kan etablere seg på ei 18 prosent-stilling?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå