Derfor er dette sykt, sykt viktig for Steinkjer

Steinkjer kommune må jobbe som Duracell-kaniner for å få batterifabrikken hit, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Illustrasjon: Odd Klaudiussen

Saken oppdateres.

Denne kommentaren var først publisert på Steinkjer24.

Steinkjer kommune må jobbe som Duracell-kaniner for å få batterifabrikken hit. For byens del vil det være den viktigste beslutningen på mange hundre år.

LES OGSÅ: Steinkjer-politikerne pøser penger inn i kampen om batterifabrikken

Det er nesten surrealistisk å tenke på, men i 1964 var Steinkjer jevnstor med Bodø. I dag har Nordlands hovedstad 52 000 innbyggere, mens Steinkjer kommune ligger fast på 24 000 personer – og da er man attpåtil raus og tar med de 2 500 man fikk med, da kommunen ble slått sammen med Verran.

Steinkjer er ikke lenger den største byen i Nord-Trøndelag, Stjørdal passerte den for noen år siden. Og om ikke lenge har Levanger også seilt ifra. Med fylkessammenslåingen kan ikke engang Steinkjer hevde å være den viktigste byen politisk lenger. Til det er for mange funksjoner havnet i Trondheim.

SSB-rapporten som kom i august 2020 slo også fast at Steinkjers folketall var forventet å synke i årene som kom. Flere lokale bedrifter sliter med å få tak i ung arbeidskraft, og steinkjerbygg som drar andre steder for å utdanne seg, kommer sjelden tilbake.

Som et apropos, kan man nevne at Steinkjer, også fotballmessig, har havnet i bakevja. SFK var for så vidt ikke i toppdivisjonen akkurat i 1964, men alle årene før og etter, mens Bodø/Glimt spilte i 3. divisjon avdeling 9. I dag er Glimt klart best i landet, mens Steinkjer kaver i 4. divisjon. Det er nok et riktig bilde på situasjonen ellers også.

Det viktigste som har skjedd for utviklingen på Steinkjer de siste tjue årene, er av ubetinget negativ art – nemlig at Sannan ble lagt ned i 2002. Verdal har derimot opplevd en enorm oppblomstring siden årtusenskiftet, og har en industripark som vokste med 15 prosent, bare fra 2019 til 2020. Med sine 3 250 ansatte og åtte milliarder kroner i omsetning, er den nå tredje størst i landet.

Stjørdal har hatt den største befolkningsveksten i nordfylket de siste 15 årene, takket være flyplassen og nærheten til Trondheim. Levanger har også vokst i samme periode, gjennom handel i godt driv og de store institusjonene Nord universitet og Sykehuset – sistnevnte med mellom 1 500 og 2 000 arbeidsplasser.

LES OGSÅ: 28 millioner til hydrogenbåt

Det er i grunn bare Steinkjer som har blitt igjen på plattformen, mens togene har gått. Batterifabrikken kan endre på alt – det er et tog vi bare ikke kan la gå fra oss.

Selvsagt ville et tilslag bejubles hos dem som får det, uansett hvor fabrikken til slutt ender, men byen som soleklart trenger denne vitamininnsprøytningen mest, er Steinkjer. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at denne avgjørelsen vil bestemme hele Steinkjers fremtid. SSB har allerede påpekt hvilken vei det vil gå hvis det fortsetter som nå. Klarer vi å lande en batterifabrikk i kommunen, vil vi på rekordtid oppleve et Klondike ingen har sett maken til.

Innbyggertallet kommer til å økes markant, det vil være arbeid til alle og byen vil – ikke minst – tiltrekke seg høyt utdannet kompetanse. En moderne, grønn, fremtidsrettet næring innen noe av det mest etterspurte på kloden – batterier til elbiler og mobiler. Det kan nesten ikke være mer perfekt.

LES OGSÅ: Erna Solberg peker på flere grønne og blå næringslivsprosjekter i Trøndelag

Alt annet næringsliv kommer også til å nyte godt av dette, enten direkte, eller som følge av den betydelige befolkningsveksten det vil bringe. Trønderbanen vil bli styrket og boligprosjekter kommer til å dukke opp som paddehatter. Steinkjer har rom til mange flere, så der er det ingen begrensning.

Dette er vår OL-søknad. Eneste forskjell er at en slik etablering vil være med udelt positivt fortegn. Der de fleste OL-anlegg blir liggende brakk med en gang de 14 dagene med konkurranser er unnagjort, kommer en batterifabrikk av denne typen til å bli mer og mer etterspurt. Miljøinnvendingene mot OL-anlegg vil heller ikke ramme en grønn næring som dette.

Anne Berit Lein, Jacob Almlid og alle dere andre som jobber for dette – vi heier virkelig på dere. Nå har vi for én gangs skyld et prosjekt absolutt alle – uansett politisk ståsted – ser verdi i. La oss bruke tiden frem til «deadline» 28. januar til å få i stand verdens beste søknad.


Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå