Røyken har lagt seg i Washington – snart er det vår tur

Klarer Norge å gå ut av stortingsvalget i september som et styrket, og ikke svekket, demokrati?

La hendelsene i Washington bli det vendepunktet for den offentlige debatten i Norge, som 22. juli burde ha blitt. Norske politikere og aktører som fortsetter å manipulere og formidle løgner, må stilles til ansvar for sine handlinger og sine ord på samme måte som Trump og hans bevegelse snart skal i USA, skriver Daniel Johansen.   Foto: NTB/Scanpix/

Saken oppdateres.

USA ble heldigvis ikke et diktatur på trettende dag jul, og verdens mektigste mann heter nå Joe Biden. For første gang på fire blytunge år kan vi ta helg med visshet om at det er voksne folk på jobb i Det Hvite hus.

De siste ukene har vært livsfarlige. Det merker vi på den offentlige ordbruken. To dager etter kuppforsøket i Washington rykket Bård Larsen, historiker i den borgerlige tankesmien Civita, ut i VG og kategoriserte Trump og de europeiske høyrepopulistene som en nyfascistisk bevegelse. I Aftenposten 15. januar beskrev professor Sigmund Karterud psykologien bak stormingen av Kongressen med at folkeforføringsmetodene i Trumps prosjekt er en tro kopi av Hitlers massepsykologi fra mellomkrigstiden. «Når folkemengder gjennom lengre tid er blitt bearbeidet på denne måten, kan de gjøre hva som helst, inkludert storme Kongressen.»

LES OGSÅ SKYBAKMOEN: Fra «god natt» til «hvil i fred»

Kommentator Hanne Skartveit i VG advarte på sin side 9. januar mot at dramaet i Washington også kan skje i Norge. Analysen er riktig, men mangler den ikke en erkjennelse av at vi jo opplevde hva høyreekstrem ideologi faktisk kan føre til her hjemme allerede i 2011?

Vold er en unngåelig konsekvens når ytre høyre får boltre seg og når deres ideer får fotfeste. Det er ikke så rart. Dersom du oppriktig tror på at vi befinner oss i en borgerkrigsliknende tilstand, truet av globalister og farlige muslimer, er da voldsbruk så unaturlig? Massene som angrep Kongressen for to uker siden, omtales ofte som «pøbel». Det blir for enkelt. Mange av dem handlet ut fra dyp overbevisning.

Denne mekanismen burde vi kjenne igjen. Terroren mot regjeringskvartalet og Utøya i 2011 oppstod ikke av ingen ting. Terroren var en handling ut av overbevisning, om nettopp de fiendebildene som kjennetegner vår tids høyreekstremisme. Det forsøksvise terrorangrepet mot en moské i Oslo i 2019 sprang ut av et likt verdenssyn. Det er ikke tilfeldig.

I sin avskjedstale på tirsdag la president Trump inn en siste trussel. «Vit at bevegelsen vi startet bare så vidt har begynt». I Norge bør vi ikke ta lett på disse ordene. Det er riktig som Tone Sofie Aglen skrev i VG sist søndag at det norske demokratiet fortsatt er forbilledlig lite polarisert sammenlignet med det amerikanske. Hun brukte som eksempel at norske stortingspolitikere utveksler blomster og komplimenter på tvers av partigrensene før jul.

Bak idyllen murrer det likevel et dyr som vi sliter med å temme, nemlig vår manglende evne til å diskutere sammenhengen mellom offentlig ordbruk og vold. Et av vår tids store paradokser er at det ble vanskeligere å diskutere hvordan uansvarlig politisk retorikk kan utløse katastrofer etter 22. juli 2011, enn det var før.

Etter å ha sett 69 av sine ungdommer bli massakrert, ble Arbeiderpartiet nærmest kneblet fra å anklage de som inspirerte terroristen. Jens Stoltenbergs lovnad om «mer demokrati og mer åpenhet» som svar på 22. juli, har kynisk blitt misbrukt for å rydde mer plass for de høyreekstreme i det norske ordskiftet. Siden 2011 har vi invitert konspirasjonsteoretikere inn i offentligheten som aldri før. For eksempel da Resett-redaktør Helge Lurås fikk delta i Debatten på NRK 7. januar, og uimotsagt kunne påstå at venstreradikale aktivister hadde deltatt i stormingen av Kongressen. «Slipp solen inn og la trollet sprekke,» har vi messet. Resultatet har vært at løgnene og konspirasjonene har bredt om seg jo mer plass vi har gitt dem i offentligheten. Selv den absurde QAnon-bevegelsen, som hevder at ledende politikere, pressefolk og kjendiser driver en satanistisk pedofilisekt, har flere tusen norske følgere på Facebook, og vinner stadig mer terreng.

Den nasjonalistiske fløyen i Fremskrittspartiet bærer et betydelig ansvar for at feilinformasjon og falske nyheter har blitt normalisert i vårt land. Ingen partier på Stortinget har spekulert mer i å lefle med konspirasjonsteorier i den norske offentligheten de siste årene. I lange perioder også med regjeringsautoritet. Det mest gjentatte eksempelet er Siv Jensens påstand om «snikislamisering». Denne ytringen har en klar referanse til den fantasifulle «Eurabia-konspirasjonen», som er en forestilling om at sosialdemokrater, EU og Saudi-Arabia samarbeider om å kolonisere Europa med muslimer for å etablere et Europeisk kalifat. Frp har i tillegg inntatt rollen som den evige garantisten for at staten skal finansiere driften av løgnfabrikker som Human Rights Service.

Frps politikere har så langt nektet å stå til ansvar for konsekvensene av sin ordbruk.

I fire år har store deler av Frp offentlig bejublet det Bård Larsen kaller Trumps nyfascistiske prosjekt. Nærheten til denne bevegelsen ble kanskje tydeligst da den nylig benådede Steve Bannon besøkte Oslo Militære Samfund 10. mai 2019. Sammen med Fjordmann, Hege Storhaug, Hans Rustad og Hans Jørgen Lysglimt Johansen, var en rekke både ekskluderte og inkluderte sentrale Frp-politikere med.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Romansen med Trump og hans sekt brant lidenskapelig helt til rutene i kongressbygningen ble smadret av presidentens rasende mobb. Da spratt den ene Frp-er etter den andre lynraskt fram og erklærte seg som sjokkerte, rystet og forferdet.

Frp-politikeres forsøk på å underkjenne sammenhengen mellom ordbruk og vold ble i denne runddansen rimelig påfallende. Christian Tybring Gjedde, som nominerte Trump til Nobels fredspris i september 2020, sto på Dagsnytt18 dagen etter stormingen av Kongressen og tok avstand. Samtidig insisterte han på at man må skille mellom det Trump har sagt og gjort. Som om det ikke betyr noe hva den amerikanske presidenten sier.

Donald Trumps mest effektive våpen var ord. Det var ord som nesten utløste en massakre på USAs folkevalgte og et statskupp 6. januar. Representantenes hus har nå bestemt at Trump skal stilles for riksrett for å ha oppviglet sine tilhengere til vold – med ord.

I Skartveits tidligere nevnte kronikk i VG avsluttet hun med en etterlysning: «Vi må forsøke å forstå hva Trump-viruset springer ut av. Slik at vi kan finne riktig vaksine.» Vel, la oss begynne med løgnene og voldshissingen. La hendelsene i Washington bli det vendepunktet for den offentlige debatten i Norge, som 22. juli burde ha blitt.

Norske politikere og aktører som fortsetter å manipulere og formidle løgner, må stilles til ansvar for sine handlinger og sine ord på samme måte som Trump og hans bevegelse snart skal i USA. Demokratiet, rettstaten og ytringsfriheten ble nemlig ikke skapt for å forsvare løgnere og voldshissere.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå