To store fordeler når vaksineringen starter for fullt

Ett spørsmål blir helt avgjørende de neste månedene: Har vi full tillit til helsemyndighetene?

Folk vi stoler på i Norge: F. v. Espen Nakstad i Helsedirektoratet, Line Vold i Folkehelseinstituttet og helseminister Bent Høie.   Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Saken oppdateres.

For at samfunnet skal komme i gang igjen, er det viktig at flest mulig sier ja til å bli stukket i arma. Da vil mange flere komme tilbake i jobb om kort tid. De eldre vil få besøk av barn og barnebarn. De yngste vil få normale skoledager, og studentene vil slippe å sitte alene på hybelen i en fremmed by. Kort sagt: Vi kan alle sammen begynne å leve livet igjen.

For at det skal skje, må sju, helst åtte av ti nordmenn stille opp når det blir deres tur. Torsdagens nettmøte der Adresseavisen inviterte leserne til å spørre om koronavaksinen, tyder på at vi ligger godt an. Gode spørsmål strømmet på, og vi fikk klare svar av flere eksperter, som Trude Helen Flo, professor i medisin på NTNU.

Nettmøtet bekreftet det mange undersøkelser har vist: Vi nordmenn har tillit til hverandre. Vi ligger faktisk på verdenstoppen i å ha tiltro til myndighetene. I et lite land som Norge er det dessuten lettere å nå ut med informasjon til alle. Dermed ha vi to store fordeler i den videre kampen mot koronaen.

For myndighetene innebærer det dessuten en tung forpliktelse: De må vise seg tilliten verdig, og de må gi overbevisende svar på det som er hovedspørsmålet for mange: Er det helt trygt å vaksinere seg?

Spørsmålet har solide, medisinske svar. Selv antar jeg at for oss som ikke har andre sykdommer, er det like trygt å vaksinere seg mot covid-19 som det er å leve. Alt vi gjør er forbundet med en viss fare, om vi kjører bil eller går gatelangs. Men farene er stort sett så små at de ikke begrenser oss.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Alt blir bra igjen? Nei, mye blir verre

Koronavaksinen betyr at vi står overfor noe nytt og ukjent, og det er helt naturlig at mange er usikre. Skepsis er dessuten sunt. Vi skal aldri ta alt for god fisk, og i dagens digitale verden skal vi være ekstra kritiske til hvor vi henter opplysningene våre fra.

Når det gjelder vaksine, har jeg likevel full tillit til legevitenskapen og helsepersonalet. Jeg har ingen forutsetninger for å forstå mer av hvordan vaksinen fungerer enn dem.

Hadde jeg fått et vaksinekritisk flygeblad i postkassen fra ukjent avsender, slik lesere av Adresseavisen har opplevd i det siste, hadde jeg derfor kastet det i søpla. Jeg har større tillit til Nakstad, Guldvog og Stoltenberg og til lokale størrelser som Garåsen og Røsstad enn til folk jeg ikke vet hvem er.

Vaksinene er riktignok blitt godkjent på rekordtid, men de er blitt testet på titusenvis av mennesker. Ifølge Trude Helen Flo er 600 000 amerikanere blitt vaksinert, og bare ti personer har fått en allergisk reaksjon. I tillegg tyder alt på at vaksinene også er effektive mot de muterte virusvariantene som har oppstått så langt.

At internasjonale legemiddelselskap vi tjene enorme beløp på vaksineringen, kan vi jo irritere oss over. Men skal jeg si nei til vaksine av den grunn? For meg er det en fjern tanke. Jeg må ta imot den vaksinen som finnes.

Samtidig forstår jeg at andre er mer usikre enn meg. Derfor er det viktig at myndighetene gir så grundig og åpen informasjon som mulig. Så langt tyder alt på at de har vært åpne, som da de fortalte at enkelte av de aller eldste og syke har dødd etter at de har fått koronavaksine.

Informasjonen må dessuten gjentas og gjentas. Under Adresseavisens nettmøte ble det for eksempel spurt om det er frivillig å vaksinere seg, enda det stadig er blitt gjentatt at det er det.

LES OGSÅ: Trondheim skal få 300 000 doser fra februar

Myndighetene må i tillegg huske at det er stor fare for at noen faller utenfor. Alle ser ikke Dagsrevyen hver kveld. Alle sitter ikke klistret til skjermen når myndighetene holder pressekonferanser.

Alle har heller ikke tilpasset seg vår nye, digitale verden. Derfor noterte jeg meg dette spørsmålet under nettmøtet: «Hei, min mor er 86 år, har ikke internett og forholder seg heller ikke til sms. Hvordan blir hun kontaktet?»

Vi kan selvfølgelig ikke forlange at alle har smarttelefon, og hvordan sjekker 86-åringen at opplysningene om henne i Altinn er korrekte? Helsemyndighetene har en plan for det også. Så langt virker det tillitvekkende.

Det gjenstår å se hvordan alt vil fungere når massevaksineringen kommer i gang for fullt. Da må myndighetene være åpne, også hvis noe ikke går som planlagt. For selv om vi nordmenn har tillit til hverandre, er vi også kritiske.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

På forsiden nå