Vi som ikke er på navnemoten

Den norske navnestatistikken viser at verden dessverre ikke går framover.

Nytt om navn: Hva skal barnet hete? 2020 var et godt år for Nora og Jakob, mens Sander er i framgang i Trøndelag, skriver vår kommentator.  Foto: Lise Åserud/NTB

Saken oppdateres.

I dag offentliggjorde Statistisk sentralbyrå en av statistikkene som hvert år får mest oppmerksomhet, i alle medier. Den handler ikke om økonomiske forskjeller, syn på framtiden eller nordmenns skjermbruk, men noe så enkelt og talende som hva vi velger å kalle neste generasjon nordmenn.

Det heter at navnet skjemmer ingen. Om 50 år får vi kanskje en statsminister som heter Olivia eller Emil, etter navnetrenden blant nye nordmenn fra 2020 å dømme. Noe av det mest fascinerende er hvordan assosiasjoner som kunne sørget for at enkelte navn kom langt ned på lista for noen år siden, ikke gjelder lenger.

Nå slutter nesten alle de mest populære jentenavnene på -a, mens de mest populære guttenavnene ser ut til å være hentet fra Bibelen eller tv-serien «Skam». For 40 år siden ville de færreste ha gitt barnet samme navn som dama til tegneseriefiguren Skipper'n – Olivia, men nå er det de færreste som forbinder noe som helst med Skipper'n. Likevel er det neppe tilfeldig at den maskuline utgaven av navnet, Oliver, er enda mer populært i andre regioner enn Trøndelag.

Navn som forbindes med trønderske personer som er knyttet til noe positivt, går til gjengjeld enda mer opp enn i landet totalt. Mens Sander ikke engang er på topp 20 nasjonalt, er navnet på topp 10 i Trøndelag, med hele 29 nye potensielle håndballspillere med det navnet født i fjor.

For oss som er opptatt av kulturarvens plass i navnestatistikken, ga 2020 både opp- og nedturer. Vår største forfatter, Henrik Ibsen har hatt et brukbart år. At Nora topper den nasjonale jentelista, bør for skams skyld like mye tilskrives en tv-serie. Men den hadde neppe brukt navnet uten mesterens «Et dukkehjem». Hedda hevder seg også godt. Av underliggende trender er det grunn til å merke seg at Hedvig fosser fram i hovedstaden. Spørsmålet er om det skyldes mer en ugle i «Harry Potter»-bøkene enn det sårbare barnet i «Villanden».

Mennene i Ibsens diktning er langt mindre populære som navn i dag enn kvinnene. Kanskje fordi mennene hans ofte er lite tiltalende typer. Derfor er det ikke rart at Osvald, Thorvald, Hjalmar og Gregers ikke har fått samme navnecomeback som hans sterke kvinner. Han har likevel en skikkelig staut helt som kanskje kunne være moden for en navntetrend. Jeg tenker selvsagt på den underlige, gråsprengte sjøhelten i hans store episke nasjonaldikt fra 1861. Jeg sier ikke mer.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå