Menn som føder barn og kvinner som gir sæd

I dag er begge fenomen mulig. Med loven om endring av juridisk kjønn er en grunnleggende side av tilværelsen slik vi kjente den, snudd på hodet.

En så radikal begrepsendring bør være kontroversiell langt utenfor de mest konservative kretser i Krf. Merkelig nok har det til nå vært dryppende stille om det meste av innholdet i NOU 2020: 14 Til barns beste, skriver Siri Wahl-Olsen.   Foto: Skjermdump av NOU 2020: 14

Saken oppdateres.

Etter at den nye loven om juridisk kjønn trådte i kraft 1. juli 2016, kan nå en person som føder et barn kalle seg mann, hvis hun/han føler at det er den riktige identiteten. Og personen som har produsert sæden som skal til for å unnfange et barn, kan være en kvinne i juridisk forstand. Dette kan skje fordi den nye loven om juridisk kjønn ikke krever at det også må ha skjedd et medisinsk kjønnsskifte, slik loven tidligere krevde.

Enkelt sagt: Kari kan ha mannlige kjønnsattributter og Ola kan føde barn. Juridisk kjønn er det kjønnet vi står oppført med i folkeregisteret. Alle personer over 16 år kan gå inn på skatteetatens nettsider og få nytt kjønn. Barn ned til 6 år kan også skifte juridisk kjønn, så sant minst en av foreldrene samtykker.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Mange føler også her i landet at vedtatte sannheter om hvem vi er, er satt under sterkt press, skriver Siri Wahl-Olsen.   Foto: Espen Bakken

Nå har et utvalg som like før jul leverte forslag til ny barnelov, kastet frem tanken om å kutte ut betegnelsene mor, far og medmor. Utvalget vil ha en kjønnsnøytral barnelov og forslår derfor å erstatte de tre begrepene med «forelder». Videre utfordrer utvalget lovgiverne til å vurdere om den juridiske kategorien «mor» bør erstattes av «fødeforelder». En så radikal begrepsendring bør være kontroversiell langt utenfor de mest konservative kretser i Krf. Merkelig nok har det til nå vært dryppende stille om det meste av innholdet i NOU 2020: 14 Til barns beste.

Utvalgets rapport skal nå ut på høring, før regjeringen sender sine lovforslag til Stortinget, uvisst når. Utvalget har vært ledet av lagdommer Torstein Frantzen fra Bergen. Formelt sett foreslår utvalget ikke å gi «mor» på båten i nøytralitetens navn, men lanserer likevel en betegnelse som en del politikere nok vil la seg friste av. På sett og vis er forslaget også en logisk oppfølging av loven som juridisk kjønn.

Både loven om juridisk kjønn og forslagene til ny barnelov må settes inn i en større sammenheng. Særlig i USA har identitetspolitikk de siste årene i stor grad preget den politiske debatten, spesielt i det demokratiske partiet, noe mange mener er en del av forklaringen på «trumpismen». Mens eliten har diskutert kjønn og rase, har de økonomiske forskjellene ute i de brede lag av folket økt. Også her hjemme ser vi noe av det samme, men ikke i like sterk grad som i USA.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Mange føler også her i landet at vedtatte sannheter om hvem vi er, er satt under sterkt press. Det kan ha mange forklaringer. Men utviklingen innen bioteknologi sammen med den kjønnspolitiske debatten, har gjort at begrep om kjønn og identitet ikke ligger like fast som tidligere. Gjennom sæd- og eggdonasjon og surrogati (som enn så lenge er forbudt i Norge), kan barnløse og par med samme kjønn bli foreldre. I stor grad oppleves dette som en velsignelse av de som ikke kan bli foreldre på «naturlig» vis.

Teorier om at kjønn ikke er binært, altså at det finnes bare to varianter, legger mange premisser for dagens kjønnsdebatt. Ifølge slike teorier kan det være mange variasjoner mellom ytterpunktene mann og kvinne. I dagens kjønnsforskning er det en dominerende oppfatning at kjønn er sosialt og kulturelt betinget, mens vårt biologiske utgangspunkt er mindre interessant. Du tilhører det kjønnet du føler deg som. Kjønn er flytende. Slik mange ser det, finnes det nå sju ulike måter å orientere seg seksuelt på: Lesber, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnede, queers (LHBTIQ). Og heterofile, men de har ingen bevegelse.

LES MER AV SIRI WAHL-OLSEN: Hvor lenge skal ofrenes helse være avhengig av milde givere?

I denne relativismens tidsalder må vi ha lovverk som henger sammen med bioteknologi og rådende oppfatninger, ikke minst om ikke-diskriminering. Det er på denne bakgrunn jeg leser forslagene fra barnelovutvalget. Det fastslår to grunnprinsipper: Den som føder barnet, er barnets mor. Og hvert barn skal ha to foreldre.

Det er da noe. «Mor» bør fortsatt være et fullt brukende begrep, det ligger også innenfor logikken til utvalget. Enn så lenge er egg og en livmor to av tre helt nødvendige ingredienser for å lage barn, og disse er det fortsatt bare biologiske kvinner som kan by på. Utvalget er opptatt av å likestille alle familieformer, av hensyn til barnet.

Men det er bare en liten andel av befolkningen som skifter juridisk og enda færre biologisk kjønn. Det er et godt prinsipp å ta hensyn til minoriteter, men er det likevel ikke mest demokratisk å følge den språkbruk som er naturlig for majoriteten? Altså: La oss beholde både mor og far.

siriwahlolsen@gmail.com

Red.anm. lagt til 12. februar klokken 17: I NOU-en skriver utvalget at deres «primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» (…)». De skriver at de ikke har hatt kapasitet til å foreta en fullstendig lovrevisjon, men at de har «søkt å bruke fellesbestemmelser og fellesbetegnelser der det har latt seg gjøre.»

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå