Da virus kom og tok noen av oss på 80-tallet

Den nye tv-serien «It's A Sin» er svært god om da virus forandret verden for knapt 40 år siden. Kanskje har koronaepoken noe å lære av aidskampen.

80-tallsviruset: Olly Alexander spiller hovedrollen i tv-serien «It's A Sin» om en gruppe britiske homofile undommer på 80-tallet, før og under aidsepedemien. Kanskje har koronaepoken noe å lære av kampen mot aids, skriver vår kommentator.   Foto: Ben Blackall

Saken oppdateres.


Russell T. Davies har gjort det igjen. Den walisiske manusforfatteren og produsenten har skrevet flere av de beste tv-seriene de siste åra, som «Years and Years» (2019) og «A Very English Scandal» (2018). Hans nye «It's A Sin» på HBO Nordic er en strålende miniserie i fem episoder om unge mennesker på 80-tallet på godt og vondt.

Siden gjennombruddet med «Queer As Folk» i 1999 eller «Skeive venner», som den het på norsk, har Davies vist en særlig evne til å skildre homofile karakterer over et stort spekter. «It's A Sin» er en trist, men også morsom og gripende feelgood/bad om hele spekteret av følelser, om liv og død, til udødelig 80-tallsmusikk.

Enten du husker utviklingen av aidsepidemien og oppmerksomheten om hiv-viruset utover 80-tallet eller ikke, er det sterkt å se hvordan mange ikke ante hva som kom før det var for sent. Serien gir godt innblikk i hvordan det var da mange mennesker ble rammet av et virus som i starten tok livet av de fleste som fikk det.

Fordi aids hovedsakelig rammet homofile menn, er det viktige forskjeller i settingen rundt aids og korona. Adresseavisen omtalte aids første gang i en NTB-notis fra USA i desember 1982. Den første store artikkelen, sommeren 1983, hadde tittel: «Homofil med AIDS-smitte død i Sverige». Undertittelen understreket nærmest at ikke alle trengte frykte sykdommen: «Rammer særlig homofile menn med løse forbindelser».

Aidskampen: Tv-serien «It's a Sin» skildrer aidsepedemien på 80-tallet sett fra en gruppe unge mennesker i London, som her i demonstrasjon mot politikere og byråkrater.   Foto: Ben Blackall



«It's a sin» utspiller seg i London, men de første meldingene om farlig virus der, skiller seg ikke mye fra hvordan aids ble omtalt i for eksempel Norge og Trondheim. Serien har dessuten en dramatisk motsats til unge, urbane homofile menn i hovedstaden, ved at to av hovedpersonene kommer fra henholdsvis øya Isle of Wight og Storbritannias svar på Trøndelag: Wales.

Den seksuelt hyperaktive Ritchie Tozer og den mer tilbakeholdne Colin Morris-Jones har ikke engang fortalt foreldrene at de er homofile da de dro til London for å være seg selv. De første ryktene om et virus som etter sigende tar livet av homofile menn, møtes med skuldertrekk, omtrent som de første koronanyhetene fra Kina gjorde for et drøyt år siden.

Uvitende mor: Keeley Hawes er mora som ikke vil vite at sønnen er homofil i «It's a Sin».  Foto: Ben Blackall

Religiøse ekstremister kalte aids for Guds straffedom, mens folk flest bokstavelig talt fikk berøringsangst mot homofile. I «It's A Sin» blir de første aidssyke i gjengen sperret inne og gjemt bort i hjembygda i frykt for smitte og skam. Fra det glade 80-tall til det dødelige 80-tall, med fantastisk musikk, som får fram motsetningene i perioden, som i sangen til Pet Shop Boys med seriens navn.

Det er interessant å se tilbake på dekningen av aids i norske medier på 80-tallet. I januar 1984, før Trøndelag hadde fått sin første kjente aidspasient, hadde Adresseavisen en gladnyhet på førstesiden: «Verdenskjent kreftforsker i Trondheim: – AIDS-vaksine om to år». Troen på at en vaksine ville redde om ikke oss, så dem, var der da også. På førstesiden ble det riktig nok presentert under hovedoppslaget om en spennende innspurt på 15-kilometeren i NM på ski for menn i Vestfold, hvor Tor Håkon Holte fra Hokksund vant til slutt.

NM på ski for menn trumfet store aidsnyheter på førsteside av Adresseavisen i 1984. 

Troen på vaksine som svaret på de fleste sykdomsproblemene er nok enda større for korona enn det var for aids. Den gang fikk Helsedirektoratet i starten skarp kritikk fra homofile organisasjoner for ikke å ta aids alvorlig nok, selv når nordmenn begynte å bli syke.

Helsedirektoratet beskyldes nå for å være autoritære ved å støtte muligheten for å innføre portforbud. I 1985 svarte daværende helsedirektør Torbjørn Mork slik på sterk kritikk i Adresseavisen fra informasjonssekretær Sigmund Raanes i Det norske forbundet av 1948, for manglende aids-oppfølging: «Jeg kan ikke gå inn på denne mannens påstander».

Morsk: Helsedirektør Torbjørn Mork var ikke veldig åpen for aidskritikk i 1985.  Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB

Aids ble ikke utryddet med vaksine. I stedet har det blitt en sykdom fra et virus langt færre dør av og mange lever med. Det kan være lærdom å hente der også. Uansett er «It's a Sin» verdt å se, som avkobling eller tilkobling i en virushverdag som har godt av litt 80-tallsnostalgi.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå