For sent å rette opp tabben på Overvik?

Egentlig er saken såre enkel. Gamle vedtak gjør den likevel til en hodepine for politikerne.

Ett område på Overvik er allerede under bygging. Nå vil politikerne vente med å gi klarsignal til flere boliger.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Overvik-saken ser ut til aldri å ta slutt. Etter flere år med stor oppmerksomhet om spill i kulissene og hvem som har påvirket hvem og på hvilken måte, vil saken rulle videre utover våren.

Tirsdag gjorde flertallet i bygningsrådet en delvis snuoperasjon. Politikerne sa nei til å sette i gang detaljert planlegging av boliger i det omstridte området nå. De rødgrønne partiene og Venstre bestemte at politikerne først må behandle en større sak om rekkefølgen på utbygginger i Trondheim. Hvilke områder bør bygges ut først?

Vedtaket er ikke et klart nei til videre utbygging på Overvik. Om det blir ja eller nei, får vi antakelig klarhet i på forsommeren. Beslutningen er likevel et tilbakeslag for utbyggerne, som mener politikerne nærmest er forpliktet til å si ja til flere boliger på Overvik, etter vedtak de tidligere har gjort.

LES OGSÅ: Flertall for byggenekt fram til mai

Flertallet som stemte for utsettelse, har gjort det vanskelig for seg selv. For i år etter år har de sagt at på Overvik, der kan det bygges boliger, ja. De sa ja til boliger i 2013, da de vedtok kommuneplanens arealdel, og i 2019, da bystyret enstemmig vedtok en områdeplan.

Dermed begynner det å bli innfløkt. Hvordan kan jeg da starte denne teksten med å skrive at saken egentlig er såre enkel? Jo, fordi det etter mitt syn er to opplagte argumenter for at det er feil å bygge mer på Overvik enn det som allerede er satt i gang.

Det viktigste argumentet er at det er ikke der byen skal vokse, i hvert fall ikke de første åra. Det er et overordna mål i Trondheim at byen skal vokse mest i sentrum. Først når boligbyggingen i de mest sentrale områdene har kommet så langt at det knapt er plass til mer, kan utbyggerne se seg om etter andre områder.

Overvik ligger sju kilometer fra Torvet. Det er ikke avskrekkende langt, men byen har flere områder som ligger mye nærmere og som har god plass til boligbygging. Strekningen fra Holtermannsveien til Kroppan bru peker seg ut. Området har god plass, og metrobussen går der allerede. Dessuten begynner det å bli fortgang i planene om å utvikle Nyhavna til en bydel med boliger og arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Hemmelige dokumenter avslører utbyggernes planer

Det veier også tungt at Overvik er et jordbruksområde. Trondheim har i flere år vært en av de byene i Norge som har bygget ned mest matjord. Flere politikere har innsett at det ikke kan fortsette slik. Utbyggerne har riktignok tilbudt å flytte matjord, men det er både dyrt og vanskelig.

De som vil bygge på Overvik, sier også at grunnforholdene gjør at det er mye rimeligere å bygge der enn for eksempel på Nyhavna. Boliger på Overvik kan dempe boligprisveksten og føre til at flere får muligheten til å kjøpe leilighet til en akseptabel pris, mener de.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hva har foregått i kulissene på Overvik?

Det argumentet tar utgangspunkt i markedsøkonomiens prinsipper om tilbud og etterspørsel. Hvis det bygges mange nok boliger andre steder, mer sentralt, kan prisene bli lavere også der. Og hvem har sjekket hvor dyrt det blir å bygge boliger for eksempel langs E6 på Sluppen?

Det tyngste argumentet for å fortsette utbyggingen på Overvik er selvfølgelig at politikerne allerede har sagt ja. Utbyggerne har god grunn til å klage: Dere sa jo at vi kunne bygge. Nå er det for sent å trekke seg.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Hvor er kommunens moralske kompass?

Det poenget var viktig også for Høyre og Fremskrittspartiet i formannskapet. De mener flertallet ødelegger forutsigbarheten. Mangel på langsiktig planlegging er et problem. Antakelig var for svak langsiktig tenking var årsaken til at politikerne sa ja til boliger på matjorda på Overvik i 2013 og 2019. Etter mitt syn var det en tabbe. Spørsmålet er nå om det er mulig å ombestemme seg. Når kommer du fram til det som på engelsk heter the point of no return?

LES OGSDÅ: Tobb-sjefen ba ordføreren fjerne usikkerheten

Utbyggerne på Overvik mener det punktet er nådd for lenge siden. Siden utbyggerne håper på en fortjeneste på rundt ni milliarder kroner, risikerer kommunen dessuten å betale en stor erstatning hvis utbyggingen blir skrinlagt eller utsatt i mange år. Eller kanskje ikke. Juristene er uenige.

Pengene – og spørsmålet om «point of no return» – er kompliserte saker. Det viktigste spørsmålet er likevel hva som er best for byen. Det er også mye enklere å svare på: Den bør vokse først i mer sentrale områder.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Arbeiderpartiet i Trondheim har justert kursen i byutviklingspolitikken. Gruppeleder Roar Aas sto i spissen for partiene som i bygningsrådet vedtok å vente med å gi klarsignal til videre utbygging på Overvik. 
        
            (Foto: Terje Svaan)

Arbeiderpartiet i Trondheim har justert kursen i byutviklingspolitikken. Gruppeleder Roar Aas sto i spissen for partiene som i bygningsrådet vedtok å vente med å gi klarsignal til videre utbygging på Overvik.  Foto: Terje Svaan

På forsiden nå