Dieselbilistene tenker også på klima

Folk som kjører dieselbil, er ikke nødvendigvis klimafornektere. De trenger bare en bil som gjør nytten.

Rune Tronsmo Olsen mener regjeringens elbilpolitikk ikke passer inn i hans bilbruk. Derfor har han valgt å kjøpe ny dieselbil. Mange i distriktet gjør det samme.   Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

Jeg må bare innrømme det. Jeg tilhører en av dem som ennå ikke har kjøpt elbil. Og jeg ukependler til distriktet, der hurtigladere er like sjeldne som Venstre-medlemmer i rånerklubben. Jeg burde likevel ha kjøpt elbil, av hensyn til klimaet, penger spart på drivstoff, avgifter på bom og ferje. Av ulike grunner kjører jeg fortsatt min stadig eldre, men gode dieselbil. I motsetning til mange andre som ikke har noe valg. Det betyr likevel ikke at vi gir blaffen i miljøet.

LES OGSÅ: Elbilforeningen: Politikerne må ta ladegrep

Jeg lurer på hvorfor bensinstasjonene ikke for lengst har skaffet seg elbilladere. Det er for dyrt, sier de. Ja, jeg skjønner at det er en kostbar investering. Men hva er alternativet? Om noen tiår er det knapt diesel- og bensinbiler igjen. Bensinstasjonen har allerede kundene og mye av infrastrukturen. Men snart kan de ende opp som pølsebuer om de ikke tar utfordringen og tilbyr kundene det de etterspør. Det bør de gjøre – med eller uten statlig hjelp.

Det er ingen tvil om at elbilpolitikken i hovedsak har stimulert til kjøp og drift av elbiler gjennom blant annet avgiftslettelser. Det har i mindre grad blitt lagt til rette for at folk i hele landet skal velge å kjøre utslippsfritt. Nylig skrev Adresseavisen at Trøndelag henger etter andre fylker i hvor raskt diesel- og bensinbiler blir erstattet av elbiler. Antallet elbiler er særlig lavt i utkantkommunene i fylket. Det er under fem prosent elbiler i personbilparken i 26 av 38 trønderske kommuner. Det er trist, men det bør ikke overraske noen.

LES OGSÅ: – Kjøpe elbil? Nei, de får si hva de vil. Det blir diesel.

Oversikten over ladestasjoner i Trøndelag forklarer mye av hvorfor det er sånn. Den viser at det er langt mellom hurtigladerne i distriktet. Ifølge Elbilforeningen må 129 elbiler dele på én hurtiglader i Trøndelag. I tillegg er de ujevnt fordelt. Landsgjennomsnittet er 104 elbiler per hurtiglader. Så langt har ikke regjeringen lagt en god nok plan for hvordan denne infrastrukturen skal bygges ut, og eventuelt om staten skal bidra mer for at mindre lønnsomme ladestasjoner etableres i grisgrendte strøk.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier regjeringen ikke vil legge fram en plan for utbygging av ladestasjoner fordi de frykter at private aktører da vil sitte på gjerdet og vente på støtteordninger. Regjeringen må likevel skille mellom en mulig generell støtteordning til alle, og tilskudd til aktører som vil bygge ut der kundegrunnlaget er lite. En slik ordning kom på plass etter at Trøndelag fylkeskommune i 2019 lanserte en støtteordning til bygging av hurtigladere i distriktene. Her slet dessverre fylkeskommunen med å bli kvitt pengene.

Elbilen står nå for over halvparten av det totale bilsalget. Vi er derfor på god vei til å nå målet om at alle nybiler i 2025 er nullutslippsbiler. Adresseavisen har intervjuet Rune Tronsmo Olsen fra fjellbygda Vera i Verdalen. Han understreker at han ikke er imot elbil, men at han er avhengig av et driftssikkert kjøretøy, og det er i øyeblikket en dieselbil. Mange velger som Olsen og kjøper en forurensende bil. Det gjør de nok ikke fordi de ikke er opptatt av klima, men fordi de ikke har noe valg. Mange oppgir mangel på sikre ladepunkter som grunnen til at de velger bort elbil.

LES OGSÅ: Helbom fra bompengeutvalget

Nå finnes det heldigvis gode eksempler på at private aktører etablerer ladestasjoner også i utkanten. En av de minste kommunene i Trøndelag, Osen kommune, har én av tre ladestasjoner på Fosen – og det skjer med bare sju elbileiere i kommunen. Her er det noen som tenker langsiktig, og det bør flere gjøre. Både batterikapasiteten på nye elbiler og utbyggingen av ladepunkter vil sørge for at utskiftingen av bilparken skjer raskt framover.

Det er ikke overraskende at distriktspolitikken også er blitt et tema i valg av elbil versus dieselbil. I starten ble elbilen sett på som et byfenomen. En hype der klimaengasjerte og eliten skaffet seg raske og subsidierte elbiler med fri tilgang til kollektivfeltene og gratis bompassering. Etterhvert har elbilen blitt «allemannseie», men foreløpig ikke i alle deler av landet.

LES OGSÅ: Arnstad (Sp): – Ingen skal ha dieselskam

Regjeringen vil fortsatt gi elbilistene økonomiske fordeler og straffe dem som kjører utslippsbiler. Det har fått Senterpartiet og Fremskrittspartiet på veibanen. Begge kjemper for at distriktet skal få de samme fordelene som resten av landet, og at de ikke skal straffes fordi de må kjøre dieselbil.

Sp har et poeng. Staten har – fornuftig nok – gitt milliarder i elbilfordeler. Det har vært en suksess med tanke på en nødvendig omstilling til nullutslippsbiler. Men de har glemt å få med seg alle. Det er derfor nødvendig å bruke en liten del av elbilsubsidiene for å sørge for at flere kan dra fordel av denne omstillingen. Å straffe ved bare å øke prisen på drivstoff, oppleves som straff og forsterker misnøyen i distriktet.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå