Vedum kan knuse Moxnes' valgdrøm

I årets stortingsvalgvalg møter Rødt en uvant motstander i kampen om velgerne.

Oslo 20200316. Rødt-leder Bjørnar Moxnes (i miden), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Hadia Tajik (Ap) under pressekonferanse på Stortinget i forbindelse med regjeringens krisepakke. Foto: Terje Bendiksby / NTB  Foto: Terje Bendiksby

Saken oppdateres.

Tallet fire spiller hovedrollen i mange drømmer og mareritt i norsk politikk.

Partier som får over fire prosent i stortingsvalget, bikker nemlig over den avgjørende sperregrensa, og blir med i konkurransen om de forjettede utjevningsmandatene.

Det har Rødt aldri klart før. Klarer de det nå, vil Rødts ensomme stortingsrepresentant i dag, partileder Bjørnar Moxnes, med ett få opptil sju, åtte partikolleger i nasjonalforsamlinga.

Å sprenge sperregrensa er derfor mål nummer én for Rødt-politikerne som samles til digitalt landsmøte torsdag. Over fire dager skal de vedta politikken de skal gå til valg på. Med rekordmange nye medlemmer i ryggen har de trua på at 2021 kan blir året der drømmen om fire-tallet går i oppfyllelse.

Men tross en populær partileder og en kraftig medlemsvekst kan de likevel havne på feil side av firetallet. De siste fire månedene har Rødt hatt et snitt på målingene fra 3,9 til 4,1 prosent. Ingenting å puste lettet ut for, med andre ord. Mens de kunne juble over hele 6,8 prosent i en TV2-måling tirsdag denne uka, kom kalddusjen i NRK og Aftenposten samme dag. I målinga Norstat har utført, fikk Rødt fattige 2,8 prosent. Mens rekordmålinga gir Rødt 12 mandater, gir den andre kun to. Himmel og helvete på samme dag.

Hvorfor har ikke Rødt klart å stabilisere seg høyere på målingene? Deler av svaret er kløvergrønt. Sist stortingsvalg, der de endte på rekordhøye 2,4 prosent, hentet de først og fremst velgere fra Arbeiderpartiet og SV. Rødt gjør ofte et byks på målingene når Ap sliter og oppfattes som utydelige og eliteprega. Men nå frykter mange internt i Rødt at misfornøyde Ap-velgere som tidligere hadde valgt Rødt, i stedet går til Senterpartiet.



De såkalte bakgrunnstallene på meningsmålingene tyder på at mistanken stemmer. De sier nemlig noe om hvor velgere fra forrige stortingsvalg vandrer. I septembermålinga Norstat utførte for Adresseavisen og NRK, svarte ingen av de spurte sørtrønderne som stemte Rødt i 2017 at de ville stemt Sp om det var stortingsvalg i morgen. Målingen fra februar i år tegner et et helt annet bilde. I Sør-Trøndelag valgkrets svarer 18 prosent av dem som oppgir at de stemte Rødt for fire år siden, at de vil stemme Sp nå. Utvalget er lite, og det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner. Likevel er det ikke overraskende at Sp, som ser ut til å stjele velgere fra alle for tiden, også frister deler av Rødts velgermasse.

Rødt og Sp er to vidt forskjellige partier, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har flere ganger gjort det klart at et samarbeid med partiet på ytterste venstrekant er fullstendig uaktuelt. Likevel har de noen viktige fellestrekk, som motstand mot alt som kan stemples som «elite», EU og sentralisering.

Tidligere har Ap og SV vært Rødts hovedkonkurrenter i kampen om velgerne. Her er Audun Lysbakken (SV) og Jonas Gahr Støre (Ap) under en partilederdebatt i TV2 før lokalvalget i 2019.   Foto: Marit Hommedal / NTB

Velgerundersøkelsen fra 2017 forteller noe viktig. Den gang preget ikke distriktspolitikk valget på samme måte som det er venta å gjøre i år. I undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning nevner over 60 prosent av Sp-velgerne «distriktspolitikk» som et viktig tema for dem. Bare to prosent av velgerne til Høyre og SV gjør det samme. Etter Sp er det faktisk flest av Rødt sine velgere som utpeker distriktspolitikk som viktig. Blant denne gruppa er Rødt sårbar i møte med et formsterkt Senterparti.

Som politikerne elsker å si: Det er politikken som avgjør. Og i helga kan Rødt vedta politikk som enten styrker eller svekker dem blant potensielle industrivelgere i distriktene. Ta havvind, som eksempel. Flertallet i programkomiteen går inn for et statlig pilotprosjekt for flytende havvind, men møter motstand. Om skeptikerne får flertall, vil det være en gedigen nedtur for dem som skal sanke Rødt-stemmer på steder som Verdal. Arbeidsplasser står i fare om Kværners planer om å skape en verdensledende produksjonslinje for havvind ikke blir noe av.

Oljepolitikken er et annet stridstema. Her ligger det an til at Rødt skroter partiets omstridte sluttdato for norsk oljeutvinning. Endringen gjør dem nok ikke spiselige for toppene i Sp, men kan være nok til å overbevise velgere som i dag slites mellom Moxnes og Vedum.

Rødts klimavelgere derimot, kan flakse videre til MDG. Det er ikke lett å gjøre alle til lags.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå