Fryktkulturen i Trøndelag Ap lever i beste velgående

AUFs vervepraksis har vært gjennomsyret av en ukultur. Men ukulturen i voksenpartiet er enda farligere for partiet. 

Ingvild Kjerkol ble valg til leder i Trøndelag Ap etter et dramatisk årsmøte i 2020. Også i år er oppgjøringa preget av bråk og konflikt.   Foto: Heiko Junge / NTB

Saken oppdateres.

200 dager har gått siden Arbeiderpartiets Julie Instad Hole erklærte at «endelig kom metoo til Trøndelag».

Da hun sto på talerstolen under Trøndelag Aps dramatiske årsmøte i august i fjor var det 1049 dager siden emneknaggen metoo første gang dukket opp på Twitter.

«1049 dager med skam, smerte og skyld. 1049 dager med håp om at vi en dag blir mange nok til å fortelle, mange nok til å heve stemmen sin og ta et oppgjør med det som har vært,» sa Hole og takket dem som i dagene før hadde stått fram med sine historier.

Oppgjøret endte med at Trøndelag AUF trakk sin støtte til Trond Giske som fylkesleder. Deretter ble han vraka av valgkomiteen, som bare fire dager før hadde innstilt Giske på topp.

Men lite tyder på at oppgjøret før og under årsmøtet ble det veiskillet mange hadde håpet på. Mistro og mistillit preger fortsatt fylkespartiet.

Før helga slo Trønder-Avisa stort opp at en hemmelig rapport fra kontrollkomiteen i Trøndelag Ap skal ha avslørt en rekke kritikkverdige forhold knyttet til AUFs vervepraksis. Kort tid etter begynte ryktene om hevntokt å svirre. Mange kilder var overbevist om at rapporten er hevn for at AUF trakk støtten til Giske og attpåtil marsjerte ut da han holdt sin avskjedstale til partiet.

Nå forteller Håkon Einarsve sin versjon. Den nylig avgåtte lederen av Trøndelag AUF er ikke i tvil om at rapporten kommer som et resultat av at AUF gikk imot Trond Giske som ny fylkesleder i moderpartiet.

Ifølge Einarsve fikk han i februar i fjor en telefon fra Giske. Etter planen skulle Trøndelag Ap holde sitt årsmøte i mars, og Giske skal ha ringt for å sikre seg AUFs støtte i kampen om ledervervet. Einarsve opplevde innholdet i samtalen som en trussel: - Trond Giske sa at medlemstallene ville bli gransket om han ikke ble fylkesleder.

Giske avviser at han har snakket med Einarsve om det angivelige medlemsjukset. Han kaller det «et desperat utspill fra folk under sterkt press».

Stortingsrepresentant Trond Giske har møterett i styret i fylkeslaget, og kom med fly fra Oslo da rapporten om AUFs omstridte medlemsverving var tema på et møte sist fredag.  

Einarsve hadde trolig styrket sin troverdighet om han også fredag hadde svart på pressens spørsmål om medlemsjuks. Onsdagens intervju med Adresseavisen er første gang han kommenterer påstandene som kommer fram i rapporten. Dermed blir det lettere for kritikerne å hevde at han bør være mer opptatt av å rydde opp i eget rot, enn å snakke om hvorfor kontrollkomiteen har undersøkt AUFs medlemsverving.

Uavhengig av motivasjonen bak rapporten, må AUF endre vervemetodene sine. Det er uholdbart at unge mennesker som tror de skriver under på et opprop mot fraværsgrensa, for eksempel, ender opp som AUF-medlemmer uten å vite det selv.

Det har lenge vært strid rundt AUFs vervepraksis. Særlig i Trondheim har frustrasjonen rundt de såkalte «tierne», altså de som kun betaler ti kroner for et introduksjonsmedlemskap, vært stor de siste årene. For hvert medlem teller like mye, og AUFs voldsomme verving ga dem også voldsom makt internt i partiet. Makta brukte de for eksempel under nominasjonsstriden før valget i 2019, der Einvarsves forgjenger som AUF-leder, Julie Instad Hole, fikk tredjeplassen på lista mot ordfører Rita Otterviks vilje.

Håkon Einarsve, sentralstyremedlem i AUF og tidligere leder i Trøndelag AUF, erkjenner at feil er blitt gjort når AUF har vervet medlemmer. Han avviser at det ligger systematikk bak.   Foto: Håvard Haugseth Jensen (foto)

Det er lett å forstå at mange er forbanna om det nå viser seg at AUFs makt kan skyldes en oppblåst medlemsmasse. Men AUFs ukultur er ikke Arbeiderpartiets hovedproblem. De må også rydde i eget hus. AUFerne som tok ordet på årsmøtet i fjor tok ikke bare et oppgjør med hvordan voksne menn i partiet behandlet unge kvinner. De tok også et oppgjør med en fryktkultur. De to ukulturene henger sammen. Hvorfor var det lenge tyst fra Trøndelag når metoo-varslene mot Giske begynte å komme? Hvorfor støttet AUF i fylket Giskes lederkandidatur helt fram til Adresseavisen publiserte Sandra Skillingsås sin historie dager før årsmøtet i fjor?

Det provoserte mange da Trøndelag AUF marsjerte ut da Trond Giske gikk på talerstolen i Steinkjer under årsmøtet i 2020. Her med Julie Indstad Hole (i hvitt) og Sandra Skillingsås i front.   Foto: Richard Sagen

Einarsve sier selv at Giske «åpenbart» ikke var den lederen AUF ønsket. Han fortsetter: - Men frykten i Trøndelag for å stå tydelig opp mot Trond har alltid vært sterk, og det blir nå demonstrert tydelig at dette har vært med god grunn.

I mange samtaler med nåværende og tidligere Ap- og AUF-politikere har jeg hørt det samme. Blant mange hersker en klar oppfattelse av at de som står mot «kretsen rundt Trond» mister makt, posisjoner og innflytelse.

Andre kjenner seg overhodet ikke igjen i at det eksisterer noen «Giske-fløy» som straffer dem som utfordrer hans makt. Mens noen mener ukulturen det ble tatt et oppgjør med på årsmøtet i fjor først og fremst gjelder forhold flere år tilbake i tid, sier andre at fryktkulturen aldri har stått sterkere enn nå.

Etter at Ingvild Kjerkol ble valgt som fylkesleder i fjor lovet hun å bygge et nytt lag basert på en åpenhetskultur.

Hun trenger tydeligvis mer tid.

Tradisjon tro preger sterke beskyldninger, mistillit og maktkamp igjen oppkjøringa til årsmøtet i Trøndelag Ap.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå