Om å dyrke uenighet og tillit

Jeg hadde tillit til de damene jeg snakka med. Da avslørte jeg min egen mistillit.

I syklubben fra hælvete kom jeg med en innrømmelse: Når jeg møter motstand, lurer jeg ofte på hva den andre sin agenda er. Det var det flere som reagerte på, skriver vår spaltist i denne teksten om uenighet og tillit.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Jeg har ei nær venninne som jeg har kjent i snart 20 år. Vi satt nylig i sofaen hennes og snakket om det vi liker aller best å prate om, altså oss selv og hvor mye vi lider. Lidelsen vår trenger jeg ikke å brette ut her, selv om det er litt av en historie! Men midt i samtalen kom jeg på at jeg ikke vet hvilket politisk parti hun stemmer på. Jeg ble lettere sjokkert over at vi aldri hadde diskutert dette, der jeg satt med en kopp hjemmelaget cappuccino. Så ble jeg enda mer sjokkert, såpass at jeg brant meg på tunga, da hun nevnte partipreferansen. Jeg nesten ropte ut: «Men i alle dager, hvorfor stemmer du på dem?!». Hun forklarte seg pent, ja, for min reaksjon ba jo ikke om noe annet enn en forklaring for valget, som er så ulikt mitt eget ståsted. Fra min side var det ingen skam og ingen ydmykhet, men ren og skjær «du stemmer feil, du!». Noen dager senere samlet en liten gjeng, et koronavennlig antall personer, seg hjemme hos oss. Sofa-episoden ble nevnt – og jeg fikk passet påskrevet. Mer om det litt senere.

I syklubben fra hælvete kom jeg med en innrømmelse: Når jeg møter motstand, lurer jeg ofte på hva den andre sin agenda er. Det var det flere som reagerte på, skriver vår spaltist i denne teksten om uenighet og tillit.   Foto: Shutterstock



LES OGSÅ: Det er lite attraktivt å være kvinne i offentligheten

LES OGSÅ: Du kan ikke tjene både mammon og Gud

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars arrangerer Trondheim folkebibliotek «Syklubb fra hælvete». Jeg var samtaleleder og i år var temaet kvinner i den offentlige debatten. Det vi raskt kom inn på, er behovet for å dyrke uenighet, som en viktig pilar i et godt demokrati. Men hvor lett er det å «dyrke uenighet»? Hvor skal vi lære å være uenige på en god måte? I syklubben fra hælvete kom jeg med en innrømmelse: Når jeg møter motstand, lurer jeg ofte på hva den andre sin agenda er. Det var det flere som reagerte på. Å stille spørsmål ved agendaen, kan være å demonisere den andre, mente de. Min første reaksjon var å gå helt i lås.

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at jeg demoniserer! Hva hadde jeg misforstått? Og slik holdt vi på, den kvelden på biblioteket ... Nå i ettertid ser jeg to ting: Jeg hadde full tillit til de andre damene i panelet, og derfor kunne jeg åpent innrømme hvordan jeg tenkte. Så ser jeg også: Jeg har en utfordring med tillit. Det tror jeg handler om personlige erfaringer i livet, som jeg ikke skal gå inn på her. Men jeg tror likevel min erkjennelse kan si oss noe som kan være nyttig for flere enn meg. Jeg kom til Norge som flyktning fra Bosnia og Hercegovina – og etter snart 30 år i landet har jeg lært mye om hvor viktig tillit er for et godt, fungerende og sivilisert samfunn. Ærlighet og åpenhet fungerer. Vi trenger det for å kunne dyrke uenighet, for å ikke stadig stille spørsmål ved den andres «skjulte agenda», for å lytte til og lære av hverandre. Mange i Norge har den styrken som trengs for å dyrke den uenigheten.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Så var det denne venninnen min, som stemmer et parti jeg ikke kunne tenkt meg å stemme på selv. Som nevnt hadde vi en liten, koronavennlig kohort av venner samlet hos oss. Tillitsnivået, kan du si, var høyt, så jeg bablet i vei om partipolitikk. Raskt ble stemningen ganske heftig. En kunne ta og føle på uenigheten blant oss. Man kan bli usikker, føle seg dum eller til og med bli ydmyket i heftige diskusjoner der man møter uenighet og på denne måten blir låst, men i dette rommet var jeg trygg. Dette var mine venner, som jeg stoler på, har tillit til og alltid lærer noe av. En slik mekanisme, basert på tillit, er vi avhengig av i det offentlige rom også for å kunne dyrke uenighet. Vi må tåle at det blir litt heftig! Muligens klarer jeg ikke å overbevise venninnen min til å stemme som meg, jeg ser at det kanskje er nedlatende å forsøke å «overbevise» henne om noe. Men jeg er ganske sikker på at med tillit kommer vi til å fortsette og dyrke uenighet.

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

På kort tid har Norge endret seg og virkeligheten i dag er et land med forskjeller blant befolkningen på ulike plan. Kultur og etnisk bakgrunn, religion og klasse er bare noen faktorer som bidrar til ulikheter blant oss. Ulikheter setter tilliten på prøve i et samfunn. Jeg velger likevel å tro på og slå et slag for et åpent og ærlig samfunn. Og for min del skal jeg ta ansvar og jobbe med mine egne tillits-issues så jeg kan dyrke uenighet mer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå