Det siste vi trenger nå, er en streik

Med rekordhøy ledighet og deler av næringslivet på sotteseng, må LO og NHO sørge for at landet ikke havner i en ny krise.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik leverer kravet til NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid idet årets tariffoppgjør starter.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

I forrige uke svarte LO på arbeidsgivernes tilbud om lønnsnedgang på 0,6 prosent, eller et par-tre tusen kroner i lavere lønn neste år. Ikke uventet svarte LO at de ikke vil fire en tomme. Arbeidstakerne skal minst beholde kjøpekraften neste år. Ja, de lavtlønte bør få økt lønn, mener arbeidstakernes organisasjon. Trusselen om streik er allerede sendt ut fra LOs hovedkvarter på Youngstorget i Oslo, og flere tillitsvalgte melder om stor streikevilje. Hallo, vi er fortsatt midt i en pandemi. Streik er det siste vi trenger nå!

LES OGSÅ: LO om lønnsoppgjøret: Vi har ingenting å gi

Ikke siden 2. verdenskrig har så mange gått arbeidsledige i Norge. Over 200 000 står nå utenfor arbeidslivet. Permitterte må nøye seg med redusert inntekt og bedrifter trues av konkurs. Pandemien vil trolig påvirke oss i flere år framover. For enkelte bransjer vil det ta enda lengre tid å være i normal drift igjen. Noen vil også bukke under. Derfor har partene i arbeidslivet et stort ansvar for å sørge for at årets lønnsoppgjør loses i havn uten konflikter. Det skylder vi både de som har stått på ekstra under pandemien, de som håper å få tilbake jobben og bedriftene som sliter.

LES OGSÅ: NHO: Lønnsoppgjøret må ikke svekke konkurransekraften

Tilbudet fra NHO kom som et slag i ansiktet på mange. Forventningene fra flere yrkesgrupper er ikke lavere lønn, men tvert imot et lønnsløft for den ekstra innsatsen mange har gjort under krisen så langt. I fjor ble hele lønnsoppgjøret flyttet til høsten, og partene viste ansvarlighet i en uavklart og vanskelig periode. Heller ikke i år vil det bli noen lønnsfest, i alle fall ikke for vanlige lønnsmottakere. Tilbudet fra NHO på 2,2 prosent er et utgangspunkt for forhandlingene som startet onsdag i forrige uke. Det tok ikke lang tid før det ble brudd i forhandlingene. LO varslet samtidig avtale- og plassoppsigelse for rundt 180 000 arbeidstakere. Nå går oppgjøret først til megling. Men ordbruken er krass og avstanden mellom krav og tilbud beskrives som stor. Det er likevel et stykke fram før det eventuelt ender i en streik.

Det har kommet flere utspill om frontfagsmodellen foran årets mellomoppgjør, der det bare forhandles om lønn, ikke pensjon eller andre ordninger. Denne modellen der konkurranseutsatt industri forhandler først og legger føringer for de andre oppgjørene, er under et visst press. Blant annet har Frp-leder Siv Jensen antydet at frontfagsmodellen bør legges i møllposen i år. Det har LO og NHO reagert sterkt på. Jensen mener enkelte grupper, som lærere og sykepleiere, må få høyere lønn og ikke nødvendigvis følge frontfagene. Den flørten kunne Jensen spart seg selv om de to gruppene absolutt fortjener et lønnsløft. Frontfagsmodellen har tjent Norge godt og bidratt til moderate lønnsoppgjør og sikret konkurranseutsatt industri.

LES OGSÅ: Lønnsfesten på toppen tar seg dårlig ut

Den store forskjellen på krav og tilbud i år er på 0,6 prosent for de fleste lønnsmottakerne. Det tilsvarer noen få tusen kroner for en gjennomsnittsinntekt. I et år der milliardene er pøst ut til ulike gode formål, virker uenigheten om noen tusenlapper liten, selv om partene synes å stå langt fra hverandre. NHO-sjef Ole Erik Almlid har likevel et ørlite poeng når han snakker om at det viktigste nå, er å få ledige tilbake i jobb. Da kan vi ikke tukle med ordningen som skjermer eksportindustrien.

Partene bør likevel sørge for at vi får et resultat som både bidrar til å få ledige tilbake og som gir de mange ansatte som har stått på, et lønnstilbud de kan leve med. Det er lett å forstå frustrasjonen hos blant annet lærere, som hevder at de ikke har fått kompensert for tiden de har jobbet ekstra under koronaen. Tall viser også at lærerne har fått lavest lønnsvekst i fjor – godt under frontfagene. Det er også forståelig at sykepleiere og flere andre grupper som har jobbet ekstra, med fare for å bli smittet, skal bli avspist med lavere inntekt. Særlig når enkelte andre grupper ikke viser samme moderasjon og skaffer seg høy lønn og gode bonuser. Da er det lett å forstå at en kassert operasjonslue til sykepleierne ikke framstår som en bonus, men som en dårlig spøk.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå