Abortsaken kan redde skinnet til Ropstad for andre gang

KrF står i fare for å falle under sperregrensa. Det kan være begynnelsen på slutten for KrF som et landsdekkende parti. Abortsaken kan bli partiets redningsplanke.

Saken oppdateres.

I 2018 startet dramaet som kan forsegle KrFs skjebne som politisk bevegelse. Daværende leder Knut Arild Hareide ville ta partiet med på det store spranget og søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Som vi husker falt Hareides plan i fisk. Han tapte med noen skarve stemmer og gikk av som partileder. Daværende nestleder Kjell Ingolf Ropstad, som hadde talt Hareide midt imot i retningsvalget, ledet partiet inn i en borgerlig flertallsregjering og ble ny partileder i KrF.

KrF i 2018: Sier nei til Hareides røde KrF

Siden har partiet slitt hardt på meningsmålingene. På gjennomsnittet av målingene det siste året har ikke partiet vært over sperregrensa på fire prosent én eneste gang. Det må være høydramatisk for et parti som var vant til å ha en velgerbase like stabilt som Sinaifjellet og som opplevde sin storhetstid med to Bondevik-regjeringer så sent som ved årtusenskiftet.

Det som skjedde da KrF tok til høyre i norsk politikk, var at partiet samtidig skallet av på sin venstre flanke. Flere toneangivende KrF-personligheter, blant annet de tidligere nestlederne Odd Anders With og Dagrun Eriksen, meldte seg ut. Noen av de frafalne gikk inn i det nye partiet Sentrum. Nyskapningen blir ikke levnet store sjanser til å komme inn på Stortinget, men kan likevel knabbe såpass mange stemmer fra KrF at det blir kritisk for regjeringspartiet.

KrF-topp fra Trondheim: Hopper over til nytt parti

Dersom Kjell Ingolf Ropstad ikke lykkes med å lege sårene fra retningsvalget i 2018 eller å mobilisere nye velgere, står KrF i fare for å miste sin posisjon som et landsdekkende politisk parti. Partiet kan bli redusert til å bli et fenomen i bibelbeltet, uten fotfeste i resten av landet.

Hvis vi ser på NRKs såkalte supermåling, som viser partioppslutningen i de ulike landsdelene, står det desidert dårligst til nettopp i de regionene der Hareides venner i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er sterke. I Nord-Norge og i Innlandet får KrF usle 1,6 og 1,2 prosent, i Trøndelag oppnår partiet 2,3 prosent. Hvis partiet nasjonalt kommer under fire prosent, vil det ikke være med i konkurransen om de 19 utjevningsmandatene. I NRK-målingen får derfor KrF kun tre direktemandater fra Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, altså valgkretsene i det såkalte bibelbeltet sørvest i landet.

LES OGSÅ: NRKs «supermåling»

Hadde KrF vært i en bedre forfatning dersom Hareide hadde trukket det lengste strået i 2018? Det er det veldig vanskelig å mene noe bastant om. Men et stadig tilbakevendende tema for de «røde» i KrF er metodene Ropstad brukte for å utmanøvrere Hareide. Abortsaken var et hovedargument for Ropstad om å velge et borgerlig regjeringssamarbeid. Ropstad viste til at dette ville gi en «historisk» mulighet til å få til innstramminger i abortloven.

Han hadde selv sørget for å sette saken på dagsorden, og klarte (gjennom et avansert samspill med Statsministerens kontor) å få Erna Solberg til å åpne for abortforhandlinger dersom KrF kom til henne. Jeg fulgte striden om retningsvalget tett og er overbevist om at abortspørsmålet ble helt avgjørende for Kjell Inge Ropstads (og Erna Solbergs) seier.

Så viste det seg etterpå at Ropstads «historiske mulighet» til innstramminger i abortloven munnet ut i en mindre endring av loven. Nå må kvinner som ønsker fosterreduksjon møte i nemnd. De røde i KrF var ikke bare skuffet over å tape retningsvalget, de ble også provosert over at Ropstad vant med det de oppfattet som urent spill.

I dag står KrF-paradoksene i kø. Abortsaken reddet skinnet til Ropstad under retningsstriden. Måten han gjorde det på splittet imidlertid partiet, og nå står KrF i fare for å havne under sperregrensa.

Det var før de andre partiene satte fart på en ny abortdebatt. På rekke og rad har landsmøtene i Ap, Venstre, MDG, SV og Rødt vedtatt å utvide grensen for selvbestemt abort. At abort plutselig har blitt et tema for alle disse partiene, kan lett ses i sammenheng med at Ropstad åpnet abortdebatten i 2018.

Resultatet kan fort bli at Ropstads KrF mobiliserer motstandere av abortliberalisering og likevel gjør et godt stortingsvalg. De vil i alle fall forsøke. Det er neppe dristig å spå at abort vil bli den mest harmdirrende saken under KrFs landsmøte til helga.

Klarer man å slå politisk mynt på abortsaken én gang, klarer man det nok to ganger også.

På forsiden nå