Spillet om den grønne streken er et svart kapittel i Aps historie

I bystyret slaktet Høyre Arbeiderpartiets byutviklingspolitikk. Jeg skvatt da jeg hørte Ap-toppens svar. 

Overvik utbyggingen ved Ranheim. (Skal brukes til sak i september) Foto: Rune Petter Ness Drone  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Onsdag kveld var Trondheims folkevalgte samlet for å fatte vedtak i flere byutviklingssaker som har vært en verkebyll for kommunen i en årrekke. Høyres Ingrid Skjøtskift var ikke nådig i sin kritikk av Arbeiderpartiets rolle.

- Byutviklingen har vært outsourcet til enkeltinteresser. Skandalene det har ført til, har satt oss i den situasjonen vi er i nå. Omkampene om vedtatte planer skjer fordi Ap har rota det skikkelig til i arealpolitikken.

Deretter gikk Arbeiderpartiets gruppeleder Roar Aas på talerstolen og sa seg «langt på vei enig».

- Vi har ingen stolt historie når det kommer til grønn strek. Gjennom denne saken setter vi et endelig punktum for ukulturen.

Om du ikke har for vane å følge politikernes replikkutveksling, kan jeg fortelle at denne type innrømmelser hører sjeldenhetene til.

Under bystyremøtet onsdag la ikke Roar Aas skjul på at Ap har gjort store feil.  Foto: Aagot Opheim



Punktumet han sikter til, er avtalen de fire rødgrønne flertallspartiene la fram tidligere denne uka. Den viser hvor grønn strek skal gå og fastslår hvilke prinsipper som skal gjelde for byutvikling framover. Blant annet skal halve arealet på Overvik tilbakereguleres til landbruk, mens deler av Rotvoll får bygge ut.

Ifølge de rødgrønne er det et historisk vedtak fordi store arealer blir omregulert fra bolig til jordbruksareal. Rødt mener det heller er en «historisk tabbejustering», KrF kaller det et «knefall for utbyggerne», mens Høyre mener Ap her vinner «NM i vingling».

Det er lett å pådra seg nakkesleng i forsøket på å henge med i svingene. En god dose tålmodighet og en reise flere år tilbake i tid kreves også.

En februardag i 2012 fikk formannskapet i Trondheim for første gang presentert planene om å bygge boliger på jordene på Overvik. Fram til da hadde fagfolkene i kommunen aldri i sin villeste fantasi kunne sett for seg at jordbruksarealet mellom Charlottenlund og Reppe skulle ofres.

Men Ap ville det annerledes. I det mektige partiets masterplan for hvordan Trondheim skulle få flere boliger, levde mange jorder og grøntområder i byen farlig. I ekspressfart ble sakene behandlet. I mars 2013 ble Overvik og fire andre omstridte områder omregulert til bolig, mot kommunedirektørens innstilling. Ap, SV, Høyre og Frp stemte for.

I 2016 presset Ap på for at nye områder skulle frigjøres for boliger. Både Kystad på Byåsen og sjøtomta Være øst i byen ble flytta ut av grønn strek.

I bystyret onsdag snakket ingen varmt om disse vedtakene. De vonde følelsene handler om langt mer enn at mange har fått et nytt syn på matjordas betydning siden den gang. Det er her skandalene Skjøtskift siktet til, kommer inn.

I 2016 begynte Adresseavisen å grave i hva som hadde skjedd i kulissene da de grønne strekene ble tegna inn på kommunens kart. Områder innenfor streken blir verna som jordbruksareal. Utenfor øker sjansene for at boliger kan bygges, og både grunneiere og utbyggere kan tjene store summer.

For å sikre muligheten til gevinst, ble lobbyister brukt for å påvirke de politiske prosessene. Én av dem var Rune Olsø, som da var en av Arbeiderpartiets mektigste politikere i Trondheim. Bindingene førte til et kraftig politisk rabalder, og endte med at bystyret anmeldte saken til politiet. Etter en grundig etterforskning henla Økokrim Kystad-saken på bevisets stilling. Samtidig viste innsyn i avhørene hvordan Rune Olsø, mens han var inhabil, formulerte store deler av Aps og bystyrets politikk om byutvikling og grønn strek.

En politisk oppvask ventet. I 2018 ble den grønne streken fra 2016 hviska ut. Vedtakene ble oppheva. Men Overvik, som ble omregulert til bolig i 2013, var ikke en del av diskusjonen.

Nå er det altså tegna en grønn strek midt over tomta. Hvordan henger det sammen med skandalene på Være og Kystad?

Ukulturen Arbeiderpartiets Roar Aas sikta til i bystyredebatten, førte til selvransakelse i Ap. Særlig AUF krevde at byutviklingspolitikken måtte løftes ut av lukka rom på rådhuset og inn i partidemokratiet. Klimakrisa og en ny politisk virkelighet etter valget i 2019 spiller også inn. Den politiske avtalen mellom et svekka Ap og de styrka rødgrønne partiene ga Ap mindre rom til å sikre flertall for omstridte tomtesaker med Høyre og Frp.

Samtidig kom nye detaljer fram. I fjor sommer avslørte Adresseavisen de hemmelige planene for utbyggingen av Overvik. Ved full utbygging av 3702 boliger kunne eierne sitte igjen med ni milliarder i fortjeneste.

Senterpartiets Marte Løvik ble forbannet. - Det ser ut som utbyggerne har fått styre for mye. Disse sakene svekker tilliten både til byggebransjen og politikerne, sa Sp-toppen i juni.

I avisa stilte hun opp med SVs Silje Salomonsen og MDGs Ola Lund Renolen. De tre partiene varslet kamp om å stoppe eller utsette Overvik-utbyggingen.

Den gang tvilte mange på at Ap ville snu. Utbygginga av det som skulle bli en ny bydel, var allerede i gang. Men samme høst kom nyheten som fikk utbyggere og grunneiere til å hoppe i stolen. Ap hadde snudd. Nå ville de stanse videre utbygging på Overvik.

Roar Aas ledet det interne arbeidet med å meisle ut Arbeiderpartiets nye politikk om byutvikling.   Foto: Terje Svaan

Dermed ville alle de fire partiene som styrer byen, skrote Overvik. Slik gikk det likevel ikke. I stedet for full byggestans og tilbakeføring, skal halve området bygges ut og knyttes til Ranheim bydel.

Til gjengjeld får resten av området et sterkere vern, ved at det legges bak grønn strek i et sammenhengende jordbruksområde som strekker seg til Dragvoll og Estenstadmarka.

Likevel er mange, også internt i Ap, skuffa. De mener vedtaket viser at Ap ikke turte følge egen politikk da det kom til stykket. Det snakkes om at pengemakta fortsatt rår og at trusselen om søksmål har blitt hørt. På den andre sida fortviler utbyggerne og de som hadde venta på ny skole og idrettsanlegg over det de opplever som brutte løfter.

Kjeft tåler Ap. Påstanden om knefall for utbyggerne svir mer. Lenge har velgerne tvilt på hvem som styrer byutviklinga i denne byen, pengene eller politikerne? Tida vil vise om den grønne streken bystyret vedtok onsdag, også setter strek for den type spekulasjoner.

På forsiden nå