Om å drifte helsevesenet gjennom flaskehalser

Kjenner du noen som har blitt innlagt med akutt sykdom og som måtte vente i flere dager før det endelig ble klart for nødvendig operasjon?

  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Hvis du kommer til et fullt akuttmottak på et sykehus, risikerer du å vente lenge. Dersom det har kommet mange andre som trenger en operasjon, kan det bli mange dager på sengeposten mens du rykker fremover i køen inn til operasjonsstuen. Er overvåkningskapasiteten oppbrukt, blir du liggende på operasjonsstuen etter at operasjonen er ferdig. Fagfolkene som egentlig skulle klargjort neste pasient til operasjon, blir stående der for å overvåke deg, og kirurgen kan ta seg en kaffe.

Hvis du kommer til et fullt akuttmottak på et sykehus, risikerer du å vente lenge, skriver spaltist Trude Basso, som har illustrert problemet med denne flaska.   Foto: Trude Basso (illustrasjon)

Kapasiteten i helsevesenet handler om intensivavdelingene under en pandemi. Den handler også om alt det andre, om talløse flaskehalser og om å drifte på minste margin.

LES OGSÅ: Alle husholdninger av fjernkontakter av smittede i karantene!

De siste 20 årene har flere av de gamle sykehusene vært organisert som helseforetak, eksempelvis utgjør St. Olavs hospital, Orkdal sjukehus og Røros sjukehus ett foretak. Et sykehus kan ha mange pasienter som er innlagt akutt, mens et annet sykehus i samme helseforetak kan drive mest med planlagt behandling. Slik er det også organisert internt mellom avdelinger på hvert sykehus. Når Sykehus-Norge rapporterer kapasitet, presenteres andelen av bemannede senger som det til enhver tid ligger en pasient i, for hele helseforetaket under ett.

Sykehusavdelingene ved større sykehusene er i dag veldig spesialiserte. Det har definitivt noe å si for behandlingen du får, om du legges inn på «riktig» eller «feil» avdeling. Dagens praksis med å vurdere kapasiteten ut ifra gjennomsnitt av helt forskjellige type avdelinger, og av alle «sykehus» i et helseforetak, gjør at avdelinger med altfor lav kapasitet kamufleres i mengden.

Dersom du er pasient ved Levanger sykehus (øverst til venstre), er det kapasiteten der, og ikke kapasiteten i Namsos som er interessant for deg. - Dagens praksis med å vurdere kapasiteten ut ifra gjennomsnitt av helt forskjellige type avdelinger, og av alle «sykehus» i et helseforetak, gjør at avdelinger med altfor lav kapasitet kamufleres i mengden, skriver spaltist og lege Trude Basso.   Foto: Christine Schefte, Terje Svaan, Vegard Eggen

LES OGSÅ: Når hostekraften må vike for samfunnsansvaret

Å styre for eksempel kapasitet og ventelister etter mål og statistikk er bare fornuftig dersom rapportering av data utføres fra nivået som er viktig for deg som pasient. Er du pasient på en medisinsk avdeling i Ålesund, så er det kapasiteten på «din» avdeling som er det viktige for deg, ikke hva ståa er i Kristiansund.

Allerede i 2001 avdekket Statens helsetilsyn en betydelig variasjon i sengebelegg mellom avdelinger innen samme sykehus. Det var ikke avdelingene med størst behov for en buffer som satt på bufferen, og kapasiteten var like mye et resultat av historie som av behov. Siden den gang har fokus altså flyttet seg til et enda mer overordnet nivå – fra sengebelegg per sykehus, til sengebelegg per helseforetak - bestående av flere sykehus. I 2019 var det gjennomsnittlige sengebelegget over 90 prosent ved mer enn hvert tredje helseforetak. St. Olavs hospital HF var ett av disse. Når gjennomsnittet er over 90 prosent, er det regelmessig mer enn fullt. Hvordan situasjonen er i de travleste avdelingene, må man bare tenke seg til.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Avdelinger for planlagt behandling kan fint tåle pasienter i alle senger til enhver tid. Avdelinger med store variasjoner i pasienttilstrømmingen, må ha god nok buffer for å sikre at du blir innlagt på riktig avdeling slik at du får helsehjelpen du fortjener og for å forhindre flaskehalser.

Til høsten er det valg. Politisk styre av sykehusene skjer i dag som målstyring gjennom oppdragsdokumentet fra helseministeren. Alle helseforetak vet godt ved hvilke avdelinger kapasiteten regelmessig er sprengt, men historisk ressursfordeling mellom avdelinger i et sykehus gjør interne omdisponeringer utfordrende. Av og til ville nok du som pasient tjent på sterkere politisk press. Offentlig tilgjengelig statistikk og måltall, som er avgjørende for politisk debatt og mulighet for politisk påvirkning, avdekker ikke hvor skoen trykker mest.

Som velger må du kreve at nye sykehus bygges med nok kapasitet gjennom hele organisasjonen. Du må kreve at eksisterende sykehus ser på intern fordeling av kapasitet mellom avdelinger. Å gå bort fra høytsvevende rapportering på helseforetaksnivå, og slik få debatten ned til der helsehjelpen ytes, er et godt sted å begynne.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå