Saken oppdateres.


Debatten om jordbruksopprøret på NRK tv tirsdag fikk meg til å minnes en av slagerne fra Ønskekonserten på 70-tallet, nemlig Aud Schønemann og Ola Isenes «Genser’n te’n Johansen» fra 1959. Sangen skildrer en gammel sjømann som får kjeft av bestyrerinnen fordi han kommer i sin gamle sjømannsgenser på en høytidelig tilstelning på gamlehjemmet.

Tirsdag kokte det på sosiale medier da en bondeopprører fra Namdalen talte bondemakt og myndighet imot, iført en hullete, blå genser i beste sendetid. For en gangs skyld sto ikke oppsiktsvekkende klesdrakt i veien for budskapet. Det bidro tvert imot til å understreke det.

Genser’n til Ola Berthling Lie-Husby ble i løpet av tv-programmet et kraftfullt symbol på et bondeopprør med reine ord for penga. Aldri har vel noen fått mer ros for hull i en genser.

I journalist Reidar Anthonsens røffe, men også fint sentimentale slagertekst sier bestyrerinnen strengt at Johansen ikke kan møte øvrigheta i en gammel genser. Den gamle sjømannen slår tilbake og synger: «Men sånn kunne’n Johansen seile – en gang på alle hav. Og sånn kunne’n vinne og feile – og sånn kan han gå i sin grav». Etter siste vers lyser det autoritet av både mannen og genseren. Omtrent som i jordbruksdebatten på tv tirsdag kveld.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg

På forsiden nå