Fem spørsmål om den store Helseplattformen

40 000 helsearbeidere i regionen vår skal snakke sammen i et spesiallaget datasystem. Kostnad: 3,7 milliarder kroner. Er det verd prisen?

I den nye elektroniske pasientjournalen skal alle i helsevesenet som er i kontakt med deg legge inn relevante opplysninger.  Foto: Lise Åserud/NTB

Saken oppdateres.

Helseplattformen er landets kanskje største pågående IT-prosjekt og angår absolutt alle oss som bor i Trøndelag og Møre og Romsdal. Likevel har du neppe hørt veldig mye om prosjektet. Vi i media har så langt skrevet forbausende lite om Helseplattformen.

La meg derfor først forklare kort hva Helseplattformen er tenkt å være. Den skal bli en felles journalløsning for sykehusene, kommunene og fastlegene i helseregionen. Alt om helsa di samles på ett og samme sted. Om eierne (Helse Midt-Norge og Trondheim kommune) lykkes med planene, vil de ha utviklet et system som er unikt i verdenssammenheng.

KRONIKK: Dette vil bedre pasientbehandlingen

DEBATT: Er Helseplattformen en torpedo på primærhelsetjenesten?

Jeg har – nær sagt dessverre – en god del erfaring med helsevesenet de siste 20 årene, både som pasient og som pårørende. Jeg kan knapt tenke meg noe bedre enn et journalsystem som setter pasienten i fokus og som styrker pasientsikkerheten, slik Helseplattformen reklamerer med.

Det er ikke så mange år siden min gamle far først måtte reise til fastlegen sin for å få skrevet ut en oppdatert medisinliste på papir før han dro til konsultasjoner og kontroller på sykehuset. Alternativet var at legene på sykehuset måtte ringe til fastlegen for å få disse opplysningene. Det var uholdbart for en gammel og syk mann, selvsagt, men også både uhensiktsmessig og ressurskrevende for helsevesenet.

Likevel klapper ikke alle i hendene over plattformen som nå planlegges. En del av kritikken går ut på at helsevesenet blir stadig mer digitalisert, at flere av de ulike journalsystemene tross alt har begynt å snakke sammen. Verden har gått framover siden Helse Midt-Norge i 2012 vedtok å skaffe seg et nytt journalsystem, selve startskuddet for Helseplattformen.

LES OGSÅ: Mer trøbbel for gigantisk IT-prosjekt

Allerede i dag, før det nye systemet er innført, kan min fastlege lese hva legene på sykehuset har gjort med meg og hvordan de vurderer min helsesituasjon. Det er til nytte både for meg og fastlegen min. Men dagens digitale virkelighet i helsevesenet er langt fra sømløs.

Kritikere i IT-bransjen peker på at et stort, felles datasystem der én dataleverandør skreddersyr og leverer alle komponentene, er gårsdagens løsning. En burde heller sørge for at de ulike systemene i helsetjenesten kan snakke sammen. Å lage en digital grunnmur for samhandling, som det heter på konsulentspråket.

DEBATT: I Midt-Norge har fagmiljøet og pressen vært tyst

For vanlige folk som deg og meg er det ikke så lett å henge med i sånne diskusjoner. Men vi skjønner at 3,7 milliarder kroner er fryktelig mye penger. Jeg synes vi bør få svar på noen spørsmål før vi kan ta stilling til om plattformen er en god idé eller ikke.

Det første vi må få vite er hva vi får igjen for investeringen. Onsdag skal formannskapet i Trondheim orienteres om «Status og plan for gevinstarbeidet knyttet til Helseplattformen». Gevinster av Helseplattformen er i hovedsak spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet, heter det i saksframlegget. Men «gevinstarbeidet» er bare i startgropa. Nå skal det vurderes hvordan og når gevinstene skal realiseres, og hvor høyt ambisjonsnivået skal være. Er ikke det lovlig seint? Det er under et år til Helseplattformen rulles ut.

En annen ting jeg ikke helt forstår, er sammenhengen mellom Helseplattformen og det store nasjonale prosjektet om et felles journalsystem for kommunene. Jeg trodde først at Helseplattformen var et pilotprosjekt for det nasjonale prosjektet, men det er det jo ikke. Hvorfor skal vi utvikle et eget journalsystem i Midt-Norge, ville det ikke vært bedre om hele landet klarte å samle seg om ett system?

400 nyansatte ble samlet i selskapet Helseplattformen I 2019.  Foto: Terje Svaan

Det leder videre til neste spørsmål: Hva med fastlegene? Hvis ikke selve primærhelsetjenesten blir med, mister vel plattformen mye av meningen?

For det fjerde: Utviklingen av Helseplattformen har fått en prislapp. Men hvor stor blir regninga for kommunene til slutt, og hva koster det å drifte det nye systemet?

LES OGSÅ: Trønderske kommuner kan vrake Helseplattformen

Og til sist, kan prosjektet i det hele tatt stanses eller nedskaleres? 84 kommuner i regionen har opsjon på å kjøpe seg inn i plattformen. Det framstilles som om de står fritt til å utløse disse opsjonene. Men hvor lett er det egentlig å la være? Mye av poenget med plattformen blir borte om ikke alle er med.

Prosjektledelsen og de mange hundre som jobber med Helseplattformen går uansett inn en nervepirrende tid. Snart skal kommunene bestemme seg for om de kjøper plattformen eller om de trekker i nødbremsen.

Helge Garåsen er styreleder for Helseplattformen. 
        
            (Foto: Terje Svaan)

Helge Garåsen er styreleder for Helseplattformen.  Foto: Terje Svaan

På forsiden nå