Alle spiller spillet. Ikke lat som noe annet

Når en politiker advarer mot politisk spill, bør det blinke ganske hardt i tullprat-radaren.

Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken i partilederdebatt.   Foto: Marit Hommedal

Saken oppdateres.

Jeg har ledet nok debatter i mitt liv til å vite at politikere ofte svarer varianter av «jeg vil ikke snakke om politisk spill» når de ikke vet hva de skal svare. Eller like ofte: De har et svar, men tror ikke velgerne vil like det. Da er det enklere å anklage programlederen eller motdebattanten for politisk spill.

Få behersker denne delen av det politisk spillet bedre enn Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. I månedsvis har han avvist spørsmålet om han er statsministerkandidat med å si at den slags er ikke viktig. Det er sakene han er opptatt av, må vite. Men så viste det seg at nettopp statsministerrollen var så viktig at Senterpartiets landsmøte trampeklappet hans kandidatur inn i en resolusjon på årets landsmøte. Det ble kalt et krav fra grasrota, og det kan godt være det stemmer. Men Vedum har såpass høy stjerne i partiet at selv grasrota ville ha lyttet om han ba dem ligge lavt. Det gjorde han tydeligvis ikke.

Men hva driver egentlig politikerne med når de spiller, utover å late som om de ikke bryr seg om hvem som blir statsminister? Er det når de sier én ting, men mener noe annet? Er det når de snakker pent om partilederen når mikrofonen er på, for deretter å baksnakke vedkommende når rødlyset er av? Er det når de later som om de fortsatt kjemper beinhardt for kravene i budsjettforhandlingene, når de egentlig har innrømmet en rekke nederlag bak lukkede dører? Er det når de henger seg opp i et uheldig utsagn fra en politisk motstander, selv om de egentlig skjønner at vedkommende ikke mente det sånn? Er det når de stemmer mot et forslag de vitterlig er for, for å hindre at noen andre får æren?

Hvis svarene på disse spørsmålene er ja, kan vi trygt slå fast at politisk spill er noe alle politikere driver med fra tid til annen. Noen mer enn andre, selvsagt. Mye av det kan de godt slutte med. Baksnakking, for eksempel, fører sjelden noe godt med seg. Det gjør heller ikke dobbeltkommunikasjon. Den offentlige debatten hadde hevet seg flere hakk om motstandere angripes for det de faktisk mener, framfor en fordummende, billig karikatur av meningsinnholdet.

Samtidig må det være plass til spissformuleringer. Det er lov å male med bred pensel for å få fram reelle politiske motsetninger. Det er derfor Høyre-folk snakker om hvordan deres politikk hjelper næringslivet å skape flere jobber, mens SV kaller det «skattefest for de rike». Sannheten ligger som oftest et sted midt imellom. Velgerne er ikke dumme, heller.

Det er også helt greit at politikere ikke røper alt de tenker og mener til enhver tid. Hadde vi avkrevd hundre prosent åpenhet, hadde det blitt umulig å forhandle fram de gode kompromissene norsk politikk nyter godt av. Varianter av «ingenting er klart før alt er klart» er ulidelig kjedelig å høre på, men må til når alt fra regjeringsplattformer til budsjettavtaler skal dras i havn.

Et annet svar vi vil høre mye framover, er ulike versjoner av «velgerne avgjør». Særlig når spørsmålet er hvem som skal sitte i regjering med hvem. Selvsagt avgjør velgerne. Men siden ingen partier ligger an til å få over 50 prosent av stemmene, må de samarbeide med andre for å få flertall. Spørsmål om hva slags samarbeid de ulike partiene ser for seg, er i aller høyeste grad viktig informasjon til velgerne. Det må jo være derfor Sp, for eksempel, gjør det klart og tydelig at ethvert samarbeid med MDG og Rødt er uaktuelt?

Også Ap skyver MDG og Rødt ut i kulda. Men hva slags regjering landet får om rødgrønn side vinner valget, er likevel ikke klart. Ap vil gjerne ha med SV. Sp vil helst ikke. Men avviser de det fullt og helt? Og hvis Sp får viljen sin, hvem vil en mindretallsregjering med Sp og Ap gå til for å få flertall for budsjettene sine? Så lenge svarene forblir ulne, vil journalistene fortsette å spørre.

Det er ikke politisk spill. Det er jobben vår.

I podkasten «Kampen om trønderbenken» møter politisk redaktør Siv Sandvik trønderske listetopper fra ni ulike partier som er representert på Stortinget i dag. Her finner du alle episodene som er klare så langt:


Kampen om trønderbenken Øyvind Håbrekke (KrF)Kreditering: Rune Petter Ness



Kampen om trønderbenken: Ask Ibsen Lindal (MDG)



Gjest: Hege Bae Nyholt fra Rødt.

På forsiden nå