Jo, han hadde evner utenom det vanlige

En av Trøndelags virkelig store personligheter har forlatt oss. Selv var han mest opptatt av å hjelpe andre.

Joralf Gjerstad er kjent som angivelig synsk og helbreder med «varme hender». Gjerstad er fra Snåsa i Trøndelag, og er kjent som «Snåsamannen», eller som «Snåsakallen». Gjerstad ble født i enkle kår og fikk bare fem års skolegang, han kom til verden som nummer seks i søskenflokken som etterhvert skulle bli åtte barn Foto: Rune Petter Ness  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Én ting slo meg da vi fikk nyheten om at Joralf Gjerstad er død, 95 år gammel: Ingen stilte seg likegyldig til ham. For dem som er overbevist om at han hadde helbredende krefter, var han en stor helt.

Skeptikerne som kjemper mot overtro, var også opptatt av Snåsamannen, for han hadde bred appell. Mange med et ellers uavklart forhold til religion, trodde på ham. De vitenskapelig orienterte skeptikerne fikk en vanskelig motstander i den folkelige karen fra Snåsa. Joralf Gjerstad fikk stadig flere til å mene at jo, det er nok «mer mellom himmel og jord».

Han var en markant personlighet, uansett hva vi mener om hans varme hender og evnen til å se framover i tid. I Snåsa og store deler av Trøndelag gikk det gjetord om Joralf Gjerstad allerede fra han var relativt ung, og ryktet spredte seg videre.

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen, som allerede hadde gjort seg bemerket med biografier om Tor Jonsson og Knut Hamsun, begynte også å interessere seg for det merkelige som skjedde i Snåsa. Kolloen skrev boka «Snåsamannen», som solgte 135 000 eksemplarer. Dermed var Joralf Gjerstad rikskjendis.

Det virker ikke som om det forandret livet hans så mye. Han ble mye mer etterspurt og opptrådte i mange forskjellige sammenhenger, men beholdt den joviale, jordnære folkeligheten som folk rundt ham var blitt vant til.

Selv møtte jeg ham på nært hold bare én gang, da jeg i 2010 intervjuet ham på scenen i Dokkhuset om boka «Den gode kraften». Lokalet var fullt, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare da han et stykke ut i samtalen lente seg framover, så på meg og utbrøt: «Du tru’ itj på mæ, du».

Men det var slett ikke ubehagelig. Joralf Gjerstad skapte ikke ubehag rundt seg.

LES OGSÅ: Startet hjelpefond for funksjonshemmede

Som tidligere biskop i Nidaros, Tor Singsaas, sa til Adresseavisen da nyheten kom om at Gjerstad var død: - Han hadde en utstråling og et nærvær som var helt spesielt. Han hadde en egen evne til å være til stede.

Det var nettopp det jeg la merke til hos ham. Sjelden eller aldri har jeg møtt noen som viser en så sterk og oppriktig interessere for andre. Slik sett hadde han uten tvil evner utenom det vanlige.

Det aller viktigste for ham, gjennom alle tiårene han var aktiv, var dessuten å hjelpe andre, og han hjalp titusenvis av mennesker. Dessuten var han alltid nøye med å oppfordre de syke om å besøke lege. Dermed satt heller ikke skeptikerne igjen med særlig mye skarp ammunisjon. Dermed ble Joralf Gjerstad populær hos svært mange og akseptert av de aller fleste.

Kanskje var han like mye psykolog og sosialarbeider som helbreder. De som besøkte Snåsamannen, følte at de ble sett. Det ligger mye helbredende kraft i å bli sett, i at andre bryr seg om deg.

På forsiden nå