Min generasjon: Lat og uengasjert?

Kun halvparten av unge voksne stemte ved sist valg. Det er på høy tid at vi får stemme fra sofaen.

Foto av ung velger som stemmer. Kommentator Synnøve Vereide mener at digital stemmegivning kan øke den ellers lave valgdeltakelsen blant de unge velgerne.  Foto: Erik Johansen

Saken oppdateres.

Vi som er unge skal leve lenge med konsekvensene av politikken som føres i dag, enten det er oljeboring eller pensjonsreformer. Likevel lar vi 70-åringene, som er de aller mest aktive stemmegiverne, bestemme hvem som skal styre landet. Er det fordi vi er uengasjerte? Eller er vi rett og slett bare late?

Svaret på det første spørsmålet er nei. Dagens unge er ikke uengasjerte: Vi demonstrerer mot rasisme, og vi streiker for klimaet. Denne måneden har vi sett hvordan ungdommer over hele landet viser solidaritet med Pride-bevegelsen. Debattsidene til Adresseavisen vitner også om et sterkt engasjement blant oss unge.

Likevel: På valgdagen, når vi har reell makt til å påvirke den politiske styringen av landet vårt, da smyger vi oss lydløst tilbake til sofaen. Kun halvparten mellom 18 og 24 stemte ved forrige valg. Hvorfor kommer vi oss ikke til stemmeurnene?

Når vi demonstrerer eller veiver med Pride-flagget, dokumenterer vi det stolt i sosiale medier. Vi høster «likes» og kommentarer og får stor sosial uttelling for oppmøtet. Men når vi endelig skal stemme, ja, da står vi der, mutters aleine i valgboksen. Da er det ingen som står og heier på oss, ingen som vitner vår bragd: At vi er gode borgere som tar demokratiet på alvor.

LES OGSÅ: Unge om partiprogram: – Umulig å forstå. Det minner meg om fremmedspråk

Dette får meg til å undre: Er det mangelen på «likes» som hindrer oss fra å stemme? Er vi blitt avhengige av å få skryt hver gang vi gjør noe riktig? Jeg tror egentlig ikke det. I så tilfelle er ikke dette et fenomen utelukkende for min generasjon: Foreldregenerasjonen har vel blitt minst like opphengt i å høste «likes» som oss unge. Løsningen er uansett ikke å gjøre valgboksen om til en fotoboks. Det vi derimot kan gjøre, er å senke terskelen for å stemme.

Hvordan skal vi lokke de unge ut av sofaen og inn til valglokalet? Vi skal ikke det. Vi må gjøre det motsatte: Vi må flytte valgurnene inn til sofaen og la folk stemme digitalt. For det er ikke mangel på engasjement som er problemet, mener jeg. Det er den syvende dødssynden som rår: Latskapen.

Min generasjon er vant til å løse administrative og økonomiske oppgaver digitalt. Mye av vårt politiske engasjement foregår også på nett: Vi melder oss inn i partier på internett og følger med på eller deltar i valgkamper via e-post og sosiale medier. I dag er det sjeldent vi må møte opp fysisk for å få ting gjort.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

I stortingsvalget i 2013 hadde 250 000 nordmenn i 12 kommuner mulighet til å stemme digitalt. Det viste seg at folk hadde tillit til denne internettløsningen. Likevel besluttet regjeringen at man ikke skulle gjennomføre flere internettvalg. Daværende kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner, pekte på politisk uenighet om selve gjennomføringen som en årsak. Åtte år har gått. Tiden er moden for å sette digital stemmegivning på dagsordenen igjen.

Det vil selvsagt være utfordringer knyttet til digital stemmegivning. Noen kan presses til å stemme på et annet parti enn man ønsker. Dette kan løses ved at alle som stemmer digitalt, har muligheten til å stemme på nytt, enten digitalt eller fysisk, dersom hen har ombestemt seg eller følt seg påvirket i øyeblikket stemmen ble avgitt.

En annen bekymring er muligheten for hacking, men med bankID og gode digitale systemer bør vi kunne sikre oss mot dette. I Estland bruker befolkningen elektroniske identitetskort for å avgi sin stemme. Landet tok i bruk internettstemming, eller «i-Voting», allerede i 2005, så her kan det være gode erfaringer som Norge kan bygge videre på.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Vi unge blir stadig stemplet som late, men ungdommen var ikke bedre før: Selv om kun halvparten av de unge stemte ved forrige valg, var dette faktisk en betydelig oppgang fra forrige lokalvalg. Forskning viser dessuten at yngre velgere er mer politisk aktive enn foreldrene var på samme alder. Terrorangrepet 22. juli og klimakrisen er begge saker som kan forklare det økte engasjementet.

LES OGSÅ: Valgdeltakelsen blant unge økte i årets valg

Det er på høy tid å blåse liv i debatten om digital stemmegivning. Et pilotprosjekt i lokalvalget om to år er både fremtidsrettet og gjennomførbart. Forhåpentligvis vil det også bidra til å øke valgdeltakelsen blant de unge. Det må vi alltid etterstrebe.

Det er tross alt vi som skal leve på en varmere klode, i en mindre raus velferdsstat, når foreldregenerasjonen takker for seg.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!


På forsiden nå