Vakkert farvel med et usedvanlig medmenneske

Han var åpen, og fikk folk til å føle seg sett.

Barn, barnebarn og svigersønn bar kista ut av Snåsa kirke. På venstre side, Svein Magnus Gjerstad, Ingvild Jørstad og Geir Ola Jørstad. På høyre side John Sverre Gjerstad, Håkon Jørstad og Rolf Gaundal.   Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Det var stille og folketomt på kirkebakken da Joralf Gjerstad ble bisatt fra Snåsa kirke tirsdag 29. juni. Han ble 95 år gammel.

Det betyr ikke at Gjerstad ikke har betydd mye for svært mange. Og mange fulgte nok bisettelsen, som ble strømmet av NRK, på en skjerm. Tidligere biskop Tor Singsaas i Nidaros, ordfører Arnt Einar Bardal og filmskaper Margreth Olin var blant de inviterte i kirka sammen med familie og venner. Advokat Cato Schiøtz og Gjerstad-biograf Ingar Sletten Kolloen ga sin hilsen med blomsterkrans. Barnebarnet Frøydis Jørstad sang en nydelig versjon av hymnen «Amazing Grace» ved bestefarens kiste.

Joralf Gjerstad ble bisatt fra Snåsa kirke.  Foto: Glen Musk

Det ble et vakkert farvel med et usedvanlig medmenneske. Kjent for trønderne som Snåsakaillen, og resten av Norge som Snåsamannen. Mannen som mange mente var klarsynt og kunne helbrede med sine varme hender.

Joralf Gjerstad ble født i 1926 og var den sjette i en søskenflokk på åtte. Faren var anleggsarbeider. Mora, som Joralf hadde et nært forhold til, var syerske.

Midtnorsk debatt: På tur med Joralf

Allerede som guttunge kjente han at han hadde spesielle evner. Han mente han kunne se, høre og vite på en måte som andre ikke kunne. Han syntes først det var ubehagelig, men som ung mann erkjente han at evnene var en Guds gave. Etablert i Snåsa med kona Signe og tre barn, var han klokker i Snåsa kirke i en årrekke. Etter gudstjenesten på søndager kunne det stå lange køer med folk som ventet på at klokkeren skulle bli ferdig sånn at de kunne få hjelp. Siden tok han imot folk hjemme, eller han bisto per telefon og brev. Syke, døve, lamme og blinde, det var titusener som ba Gjerstad om hjelp. Han ble også bedt om å «se» forsvunne folk og fe.

Sjøl hørte jeg om Snåsakaillen allerede som lita jente. En nabo hadde kjørt helt fra Trondheim til Snåsa for å få hjelp mot helseproblemer. Som voksen og journalist intervjuet jeg ham flere ganger. Etter at Kolloen ga ut boka «Snåsamannen – kraften som helbreder», tok det helt av. Han ble rikskjendis.

En siste hilsen.   Foto: Glen Musk

En gang ble jeg sendt til Snåsa sammen med en fotograf for et større intervju. Begge kunne nok ha kvalifisert for medlemskap i skeptikerforbundet. Overtro var ikke noe for oss. Men Gjerstad var vant med skeptikere. Like før hadde det blitt utgitt ei motbok der forfatteren gikk i rette med Snåsamannens evner. Under intervjuet i vinterhagen hjemme hos Gjerstad, der den stillfarne kona Signe serverte kaffe, spurte jeg ham om kritikken. Om han ikke ble såret av dem som kritiserte og tvilte på evnene hans?

- Nei, svarte han rolig, det er jo rimelig at folk ikke tror på det utrolige.

Skepsisen til tross, jeg ble likevel fascinert og imponert. Å vie hele livet til å hjelpe andre, uten å ta seg betalt, er det ikke mange som gjør. Og det uforklarlige har tiltrekningskraft, også på oss tvilere. Bare måneder før intervjuet skal han ha «sett» hvor den tredje omkomne i et snøskred i Vefsn lå. Tre søstre ble tatt i skredet ved Jamtfjellet den våren, men den tredje ble først funnet etter at Gjerstad hadde en samtale med lederen for letemannskapet. Snåsningen hadde aldri vært i området, men forklarte i minste detalj hvor mannskapet skulle lete i terrenget. Den tredje kvinnen ble funnet på stedet som Gjerstad angivelig pekte ut.

Joralf Gjerstad ble 95 år.   Foto: Rune Petter Ness

Uansett hva vi tror på, så har vi alle noe å lære av Joralf Gjerstad. Han ga ei utstrakt hånd til folk som sleit, han avviste ingen. Han var åpen og fikk folk til å føle seg sett. Vi trenger alle å bli sett, det er i seg selv lindrende og helbredende. Han var også opptatt av å være et medmenneske for dem som står utenfor.

Eller som Tor Singsaas sa i sin tale i kirka:

- Joralf identifiserte seg med den barmhjertige samaritan. (…) Han som kom utenfra, som kom nedenfra.

Tidligere biskop Tor Singsaas holdt tale i kirka.   Foto: Glen Musk

Etter et langt og rikt liv får Joralf Gjerstad hvile utenfor si «egen kirke», Snåsa kirke. Ved siden av sin kjære kone og støttespiller Signe, som døde i 2017, foreldre og søsken.

Midtnorsk debatt: Jo, han hadde evner utenom det vanlige

På forsiden nå