Det gode liv: Mindre jobb, mer fritid?

Island satser for fullt på firedagers arbeidsuke. Samtidig får vi nordmenn beskjed om at vi må jobbe mer.

- Økt forbruk som middel for økt livskvalitet er ikke lenger et allmenngyldig premiss, skriver kommentator Synnøve Vereide.  Foto: Frank May

Saken oppdateres.

Livskvalitet i 2021 handler i stor grad om at vi trenger mer lønn og økt forbruk. Den klassiske liberalismens far, John Stuart Mill, sa derimot at den beste måten å bruke økt rikdom på, var på mer fritid. En rekke forsøk i nyere tid kan tyde på at han hadde rett.

På Island har et forsøk med firedagers arbeidsuke blitt omtalt som en «enorm suksess». Deltakerne beholdt hele lønna, samtidig som de fikk redusert arbeidsuka med fire til fem timer. Resultatene overrasker: Produktiviteten holdt seg på samme nivå på de fleste arbeidsplassene i forsøket. Hos noen økte den til og med, ifølge rapporten.

Arbeiderne oppgir en stor forbedring i opplevd helse og velvære, samt mindre stress og utbrenthet. Forsøket anses som så vellykket at Island nå satser fullt på firedagers arbeidsuke: Nå vil hele 86 prosent av arbeidsstyrken deres få retten til å forhandle seg frem til redusert arbeidstid.

LES OGSÅ: Ny sti nødvendig for å verne naturen

I Spania pågår et lignende forsøk som er finansiert av EU. Hos Tine på Heimdal var en ordning med sekstimersdager veldig populær. Produktiviteten økte og sykefraværet gikk ned. De ansatte protesterte derfor når de etter 13 år måtte gå tilbake til 7,5 timers arbeidsdag.

I Norge har fagbevegelsen siden 1800-tallet kjempet for stadig mer fritid for arbeiderne. Men etter at vi 100 år senere innførte 37,5 timers arbeidsuke, så har det stått bom stille.

Forfatteren bak Utopia for realister, Rutger Bregman, stiller følgende spørsmål: «Hvorfor har vi jobbet hardere og hardere siden 1980-årene - til tross for at vi er rikere enn noen gang?»

I Norge går vi i motsatt retning av Island: Erna Solberg har sagt at vi nordmenn må jobbe mer i årene som kommer - ikke mindre. Hun har også uttalt at vi kan måtte øke arbeidsuken til 43 timer hvis ikke flere begynner å jobbe.

Solberg har et poeng: Økt levealder og lave fødselstall vil føre til at vi i tiårene framover vil ha færre personer i arbeidsfør alder bak hver pensjonist. Dette vil sette velferdsstaten under press. Samtidig viser vel resultatene fra Island at flere arbeidstimer ikke er synonymt med høyere produktivitet?

LES OGSÅ: Skolepress i ferien

Spørsmålet er: Hva er den ideelle arbeidsmengden for oss mennesker? Dette kan nok variere fra yrke til yrke. Målet må være å finne en balanse hvor vi sørger for høy livskvalitet for alle - samtidig som vi opprettholder velferdssamfunnet vårt.

«Det er arbeiderne som holder hjula i gang». Dette har nærmest blitt et mantra under pandemien. Vi snakker om de som jobber innen helse og omsorg, renhold, landbruk, bygg og anlegg, service og handel … lista er lang. Dette er folk som ikke bare må trykke på et tastatur eller sitte i Teams-møter for å utføre sitt arbeid.

En ordning med kortere arbeidstid må ikke minst gagne de som har mer fysisk belastende yrker. For det er vel neppe tilfeldig at arbeidere innen helse- og sosialtjenester, samt transport og lagring, topper listen over de med høyest sykefravær.

Samtidig er det lettere sagt enn gjort å omorganisere arbeidslivet. Å innføre kortere arbeidstid vil være mer komplisert for noen bransjer enn hos andre. Ikke minst vil det være en utfordring for de bransjene hvor vi allerede har mangel på arbeidskraft. Her må det først og fremst gjøre en real innsats med rekrutteringen.

Venstresiden og fagbevegelsen har tradisjonelt stått på arbeidernes side for å øke deres livskvalitet. Men der det før ble forhandlet om både økt lønn og mer fritid, har man senere kjørt seg fast i et spor hvor én ting trumfer alt: Lønnsslippen.

De senere år har flere utvidet horisonten igjen: MDG, SV og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO skal behandle saken på LO-kongressen neste vår. Ap sitter foreløpig på gjerdet, men et vedtak i LO kan kanskje få Ap til å følge etter?

Økt forbruk som middel for økt livskvalitet er ikke lenger et allmenngyldig premiss. Det bidrar heller ikke til en bærekraftig levemåte.

Det er på tide at vi tar et oppgjør med våre tradisjonelle forestillinger om produktivitet, arbeidsliv og ikke minst: Det gode liv.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!


På forsiden nå