Det har gått sport å fremstå usympatisk

Verdens mange idrettsforbund har ikke bare overoppsyn med sine respektive konkurransegrener, de har jaggu begynt å konkurrere seg imellom, også. 

  Foto: Matthias Schrader

Saken oppdateres.

Konkurransen er like enkel som den er forvirrende: Hvilket internasjonalt idrettsforbund klarer å fremstå mest usympatisk på kortest mulig tid? 20-21-sesongen begynner nå å tilspisse seg, og det er mange som kniver helt i toppen.

En outsider som nettopp meldte seg på, er det internasjonale håndballforbundet. Jeg sikter selvsagt til den tungt parodiske bikinitruse-saken i EM i sandhåndball. At forbundet tviholder på regelen om at kvinnelige utøvere må spille i truse, som blant annet «ikke kan være mer enn ti centimeter på sidene», har vært kilde til mangt et håndflateklask mot mang en pannebrask de siste ukene. Men Det internasjonale håndballforbundet møter hard konkurranse.

Les også: Avleggs, flaut og pinlig.

Det internasjonale skiskytterforbundet startet jo året friskt, da de selv publiserte en rapport som antydet at forhenværende president Anders Besseberg hadde dekket over russisk doping og tatt imot bestikkelser i form av klokker og prostituerte. Og nå som OL er på trappene, er det heller ikke utenkelig at Den internasjonale olympiske komité vil melde seg på i nærmeste fremtid. At det allerede er påvist covid-smitte i utøverleiren, kan jo være et frempek.

Men verken håndball, skiskyting eller noen annen idrett kan vel måle seg med fotballen. I konkurransen om å fremstå minst mulig sympatisk, er det nesten urettferdig å la de store fotballforbundene være med. De kunne fint dannet sin egen Superliga, spør du meg.

Midtnorsk debatt: Det er makt i de reiste never

Flere nasjonale fotballforbund har vært i medias søkelys i det siste. FA, det engelske fotballforbundet, har på sedvanlig vis fått kjeft for hooliganisme og utbredt rasisme blant egne fans under EM – mens vårt eget fotballforbund har fått kjeft fordi de ikke vil boikotte neste års VM.

Boikott-saken er vanskelig, må sies. At Norge skulle true med boikott av VM, føles litt som at en gjennomsnittlig niåring skulle true Conor McGregor med juling. Samtidig representerer jo boikotten en mulighet for Norge å faktisk kunne hevde seg i internasjonal herrefotball, for én gangs skyld. Men svaret fra NFF var til slutt klart: Norge skal la være å delta i VM på den vanlige måten – ved å tape mot antatt svakere lag i kvaliken.

Det europeiske fotballforbundet, UEFA, gjorde seg upopulært under EM, blant annet ved å nekte regnbuefarget belysning på Allianz Arena i Tyskland. Enkelte vil hevde at litt Pride-belysning kunne sendt ut et positivt og inkluderende signal i en idrett hvor ingen aktive, mannlige proffutøvere ennå har stått frem som homofile. UEFA mente ikke det.

Les også: Tror ikke UEFA bryr seg om regnbue-kritikken: – Lever tydeligvis i fortiden

Men hva NFF, FA eller til og med UEFA holder på med, vil stort sett alltid blekne i forhold til FIFA. Det finnes ikke det idrettsorgan i verden som når FIFA til anklene, når det kommer til å fremstå som en lyssky mørkemann-organisasjon. De er en så lyssky organisasjon at de ikke engang klarte å skjule det i filmen «United Passions» fra 2014 – en propagandafilm organisasjonen selv lagde for å fremstå mindre lyssky. Nå om dagen er det stort sett neste års VM i Qatar FIFA kritiseres for. Med rette.

Dødstallet har steget jevnt og trutt blant arbeiderne som jobber med å forberede landet på mesterskapet. Og i forrige uke kom nok en rapport som viser at rettighetene til gjestearbeiderne i landet ikke ivaretas.

Les også: Fotball-VM i Qatar blir en stadig større skam for idretten

Det hadde vært kjærkomment med en og annen positiv nyhet knyttet til et internasjonalt idrettsforbund, i et år som dette. Men det er kanskje med idrettsforbund som det er med defensive midtbanespillere i fotball: Gjør de jobben sin skikkelig, merker man ikke at de er der.

Jeg har derfor lyst til å slå et slag for Norges skotthyllforbund. Jeg har ingen interesse av skotthyll som idrett, men er likevel blitt stor fan av Norges skotthyllforbund. Jeg har nemlig ikke hørt et kløyva ord om Norges skotthyllforbund i hele år.

Det må jo bety at Norges skotthyllforbund verken tvinger utøverne sine til å spille i g-streng eller at ledelsen dekker over doping eller tar imot luksusklokker og luksusprostituerte av russiske oligarker. Det kan selvsagt også bety at Norges skotthyllforbund verken har den økonomiske eller politiske makten som mange andre idrettsforbund har, men også det er noe jeg liker.

Lenge leve Norges skotthyllforbund. Måtte flere idrettsforbund gjøre som dem, og aldri gi lyd fra seg.

På forsiden nå