En overtenkers verden: Google er ikke din venn!

Det er et underverk at man fortsatt lever, med all denne tenkingen.

Jeg har den filosofien at den siste katastrofen ikke har skjedd ennå, og den kan godt skje når som helst – hvor som helst, skriver vår gjestespaltist.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

En gang fant jeg en ny føflekk på mitt legeme. Selvfølgelig var jeg sikker på at det var ondartet kreft med dødelig utgang i løpet av noen uker. Etter noen minutter på Google, hadde jeg diagnostisert meg selv og var inne midt i planlegginga av den manglende framtiden jeg hadde foran meg. Litt senere, var jeg inne til hudlegen som kunne fortelle meg at det bare var et helt vanlig skrubbsår. Ikke bare ble jeg friskmeldt – jeg fikk livet i gave, hvor mange får den muligheten på en helt vanlig onsdag i juni? I tillegg, fikk jeg prøvd ut katastrofeplanen og tenke på et scenario jeg aldri tidligere hadde tenkt på.

LES OGSÅ: Mitt største ønske var å være normal

Det er ikke bare jeg som har laget katastrofeplaner i hodet etter heftig overtenking. Heldigvis går det som regel bra, men det er alltid greit å ha en plan for både forutsette, og uforutsette ting som kan skje. Jeg hørte en gang om en mann som brukte store deler av livet til å analysere alt som ble sagt og gjort nøye. Google var hans beste venn, i tillegg til at han helt sikkert hadde et snev av helseangst. Det er ikke alltid en god kombinasjon. Han var sikker på at han kom til å få hjerneslag. Han hadde ikke noe svar på hvorfor han trodde det, bare at han hadde tenkt seg frem til det. Han hadde lagt store planer for hvordan han skulle håndtere det forestående slaget, men lite visste han om at han kom til å ende opp med hjerteinfarkt og blodtrykk langt over anbefalt grense. Etter det, fant han ut at planleggingen var til ingen nytte og han slo seg til ro med at han ikke kunne fortsette i dette sporet. Han valgte å fokusere mer på fakta og luke bort det som var hans egne overbevisninger.

LES MER FRA SAMME DEBATTANT: Dette er uverdig, både for brukeren og den ansatte

I en alder av 27 år, har jeg analysert store deler av livet. Google er ikke din venn, sa fastlegen min til meg for en tid tilbake. Jeg visste jo egentlig det, men jeg spør fortsatt Google om gode råd i nøden. Jeg har den filosofien at den siste katastrofen ikke har skjedd ennå, og den kan godt skje når som helst – hvor som helst. Alle som har en forkjærlighet for selvdiagnostisering med hjelp av Google, vet veldig godt at veien fra sår hals til å være klinisk død kan være veldig kort. Jeg tror vi er mange som opplever å få livet i gave på regelmessig basis etter at vi har motbevist søketreffene på Google.

Jeg har en venninne som også er overtenker. Da kjæresten hennes ikke tok telefonen, var hun sikker på at han var utro, i tillegg til at han hatet henne. Heldigvis var han ikke utro, han var bare strømløs. Det er en trøst å vite at hverken jeg eller min venninne er alene om dette. En studie fra Universitetet i Michigan viser at omtrent syv av ti i aldersgruppen 25 til 35 år overtenker. Tall fra den samme studien viser at antall overtenkere går ned når man blir eldre – rundt fem av ti i alderen 45 til 55 år.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

For min del, tenker jeg at den negative overtenkingen ofte kan ha med usikkerhet å gjøre. Er jeg god nok? Strekker jeg til? Dette er følelser jeg tror at mange har kjent på en eller annen gang i livet. I hvert fall har jeg gjort det – rett og slett fordi jeg har en lei tendens til både perfeksjonisme og det å sammenligne meg med andre. Det tror jeg er noe som mange i min alder opplever i hverdagen.

Jeg tror ikke at overtenking kun er negativt ladet. For min egen del, har det også ført til mye positivt. Blant annet har det gjort meg bedre i jobbsammenheng. Når man jobber i helse- og omsorgssektoren, må man være forberedt på enhver situasjon. Mental forberedelse, kan man velge å kalle det. Så lenge det er tanker som hjelper deg til å bli en bedre utgave av deg selv, er det positivt.

Jeg liker å tenke at det finnes to typer overtenking. Det kan enten være funksjonelt eller dysfunksjonelt. Funksjonell overtenking kan gjøre deg i stand til å møte hverdagens utfordringer på en god måte. Den dysfunksjonelle versjonen kan lamme deg og påvirker valgene vi gjør i negativ retning. Når vi lar de dysfunksjonelle tankene styre, er vi sårbare. Tankene gjenspeiler som regel ikke realitetene. Det er faktisk ikke sånn at det som regel er kreft, at kjæresten er utro eller at sjefen skal gi deg sparken når du blir bedt om å komme inn på kontoret.

Heldigvis overtenker jeg nå langt mindre enn tidligere. Nå opplever jeg det som oftest i forbindelse med de gangene jeg tror at jeg har funnet mitt livs store kjærlighet. Ymse sjekkearenaer på nett og mobil bidrar til det. Mange av disse har en funksjon hvor man kan se om personen har lest meldingen du har sendt. Det bidrar ikke akkurat positivt til ett sett småfrynsete nerver som mener at drømmemannen er rett rundt hjørnet.

Noen ganger kan man stille seg spørsmålet: Er tankene jeg har om meg selv eller andre, basert på fakta eller overbevisning? Det hjelper lite å basere sine tankemønster på overbevisninger, så lenge faktaene sier noe helt annet. Som venninnen min med den «utro» kjæresten. Det var neppe veldig positivt for henne, samtidig var det helt feil. Når tankene legger ut på en reise som er for god til å gjøre sann, gjør en faktasjekk!

Jeg har altså analysert og overtenkt gjennom store deler av livet. Nå er det nok. Med tanke på min forkjærlighet for selvdiagnostisering via Google, er det rett og slett ikke sunt. Fra nå av lar jeg fastlegen få ta seg av diagnostiseringen. Når jeg tenker over det, er det et underverk at jeg fortsatt lever.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå