Kjære foreldre: Ikke still oss dette spørsmålet

Nye og gamle studenter strømmer igjen til byen. Men det er ett spørsmål vi helst ikke vil bli stilt.

Studentersamfundet i Trondheim. (Foto: Leikny Havik Skjærseth)  Foto: Leikny Havik Skjærseth

Saken oppdateres.

Jeg har inntrykk av at dagens foreldregenerasjon er mer engasjerte i sine barns liv og utdanning, enn noen generasjoner tidligere. Dette er positivt. Støtten fra foreldre og familie er uvurderlig for en ungdom på vei inn i voksenlivet.

Likevel: Noen velmente spørsmål kan gjøre mer skade enn nytte.

Helt fra vi er små, blir vi stilt dette spørsmålet: «Hva vil du bli når du blir stor?» Som barn er det nok først og fremst spennende å bli stilt slike spørsmål, og svarene er gjerne: Lege! Brannmann! Politi! Frisør! Eller kanskje bare superhelt. Det er fint at barn drømmer om sitt fremtidige arbeidsliv.

Men det stopper ikke der: Det store spørsmålet, «Hva skal du bli?», følger oss videre i mange, mange år. Spørsmålet stilles hyppigere, og med et stadig større alvorspreg, jo eldre vi blir.

Så kommer studietida, det som skal være de beste årene i livet. Det store spørsmålet har gradvis gått fra å være spennende barnedrømmer, til å bli noe altoppslukende og skremmende. Pandemien har ikke gitt «Generasjon prestasjon» mindre framtidsangst. Tvert imot.

Vi er redde for å velge feil studieretning. Vi er redde for å ikke komme inn på drømmestudiet - og når vi først har kommet inn, så frykter vi at utdanningen ikke skal gi oss en relevant jobb. Vi er redde for å «kaste bort tiden» på å skifte studieretning, mens alle våre medstudenter - tilsynelatende - flyr ut i arbeidslivet.

Spørsmålet om hva vi skal bli, er dessuten ikke bare stressende, det er også ganske irrelevant. Dagens arbeidsmarked er i rask endring. Min generasjon vil møte et arbeidsmarked som krever at vi er langt mer dynamiske og omstillingsdyktige enn før. Derfor er det viktig at vi som hverken skal bli leger eller lærere, tilegner oss kompetanse og erfaringer som forbereder oss til å ta en rekke ulike jobber.

Så, kjære foreldre, og alle andre «pårørende» til stressede studenter: Neste gang du snakker med din datter, nevø eller barnebarn om studiene: Ikke gå rett på det store spørsmålet «Hva skal du egentlig bli?». Vis heller interesse for studiene generelt, og spør om han, hun eller hen trives i studentmiljøet.

Når dattera di kommer hjem til jul, og nølende sier «Jeg vurderer å bytte studieretning, tror kanskje ikke byggingeniør er noe for meg likevel». Støtt det, selv om regjeringen formaner henne til å fullføre på normert tid.

Ingen bør pine seg gjennom et 5-årig masterprogram, bare for å - for skams skyld - ha fullført det man startet på. Da risikerer vi at altfor mange unge voksne ikke får realisert sitt potensiale i yrkeslivet. Og at «Generasjon prestasjon» blir til «Generasjon ulykkelig».

Til slutt, kjære nye studenter: Yrkeslivet er langt, og studietida er så fryktelig kort. Det er en liten håndfull med år som vil forme oss for resten av livet. Det kan ta tid å finne ut hva man vil arbeide med, og derfor er det helt okay å endre mening i løpet av reisen.

Studietiden er dessuten så mye mer enn det faglige: Det er vennskapene du knytter. Evnen til å skvise inn flest mulig øl på et bittelite budsjett. Og, for veldig mange: Frivillig engasjement i en av byens utallige studentforeninger. Og kanskje er det nettopp der du finner ut hva du vil bli?

Selv tilbrakte jeg betraktelig flere timer i «Det runde røde», enn på lesesalen. Å jobbe med debatt på Studentersamfundet gjorde meg mer engasjert i byen jeg bodde i. Dette var nok avgjørende for at jeg, i dette øyeblikk, sitter her og skriver for Adressa.

Ja da, jeg innrømmer det, en god del av disse timene ble jo tilbrakt på de myteomspunnede hyblene. Det var ikke bare alvor og debatt. Men, ærlig talt: Ingen må undervurdere hvor mange verdensproblemer som løses etter at mørket har lagt seg over Trondheim by.

Som Edgar B. Schieldrop, den første formannen ved Studentersamfundet, sa: «Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter».

På forsiden nå