Gammel på bygda? Én sak avgjør hvor bra framtida blir

Bor du på bygda? Nærmer du deg pensjonsalderen? Kanskje du bør flytte til byen.

Kommunene er avhengige av skatteinntekter for å drive god eldreomsorg. I disriktene blir det mange flere eldre og atskillig færre skattebetalere i åra som kommer.   Foto: Heiko Junge, NTB

Saken oppdateres.

Arendalsuka: Vent litt før du kaster deg over tastaturet og sender meg illsinte meldinger, for innledningen er ikke skrevet for å hetse eldre som er glade i bygda der de bor. Mange har en strålende alderdom på steder der det er god plass, lite stress og flott natur. Ingen har noe ønske om å rive opp eldre med rota og plassere dem i trange blokkleiligheter i byen.

Likevel er det all grunn til å se nærmere på hvordan alderdommen kan bli for eldre som bor i distriktene. Temaet blir mye diskutert under Arendalsuka. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) har allerede vært i aksjon flere ganger og snakket om regjeringens nye planer for hvordan de skal skape mer liv i distriktene.

Temaet blir en gjenganger under valgkampen de neste ukene. Men jeg tviler på at politikerne kommer til å gi oss gode svar på hvordan de skal løse hovedproblemet: Mange unge flytter til sentrale strøk, og befolkningen i Distrikts-Norge blir eldre og eldre. Når stadig færre skattebetalere skal finansiere stadig flere eldre, får de minste kommunene et enormt problem. Hvordan skal de klare å gi god eldreomsorg?

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Trøndelag vil ha 8 000 flere med demens i 2040. Er kommunene forberedt?

Jeg kvapp rett og slett da jeg hørte hva Victor Norman sa under en av debattene om distriktspolitikk i Arendal. Han er 75 år, tidligere statsråd og pensjonert professor og rektor ved Norges handelshøyskole. Han ledet dessuten det som het distriktsdemografiutvalget, som undersøkte befolkningsutviklingen i bygdene.

Det han fant ut, ga tydeligvis ingen grunn til optimisme:

- Det går nok bra med folk på min alder også i åra som kommer, i hvert fall hvis vi bor i en av de store byene. Det blir verre omkring i distriktene, for der er befolkningen allerede ganske gammel, og i tida framover blir den enda mye eldre. Spørsmålet er da hvordan eldre skal få en god alderdom på bygdene, sa Norman.

Jeg tror til og med han brukte ordet eldrebølgen, som altså blir enda vanskeligere å hanskes med i kommuner der de allerede har mange eldre. Det er bare å gå inn på Statistisk sentralbyrå og sjekke deres kommunefakta. Lierne, for eksempel: Ekstremt få innbyggere under 45 år, men relativt sett svært mange eldre. I Trondheim er situasjonen helt annerledes.

Linda Hofstad Helleland ga oss ikke så mye håp da hun sa at ulike norske regjeringer har drevet omtrent den samme politikken i over 60 år, og utviklingen har bare gått én vei: De unge flytter til byen.

Mange små kommuner har forsøkt mye for å få dem til å bli, men det virker som om «eldreboomen» på bygdene er en samfunnsutvikling som går av seg selv.

Forskningsinstituttet Nova la i vinter fram en rapport som er like dyster lesning som Victor Normans utsagn om de eldres framtid i distriktene. Rapporten bekreftet noe vi har vært klar over, men viste at utviklinga kanskje er enda vanskeligere å snu enn politikerne er klar over.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bygdene har verre trøbbel enn at lensmannen er langt unna

Det er særlig jentene som vil til byen, og de fleste av dem har heller ikke tenkt å flytte tilbake. Ifølge undersøkelsen tror bare tre av ti jenter i Distrikts-Norge at de vil bosette seg der de vokste opp. Men nesten halvparten av guttene på bygda regner med at de blir boende der. Spørsmålet er om guttene vil bo der hvis det ikke finnes ei jente i mange mils omkrets.

De fleste unge trives riktignok godt på bygda, men det hjelper lite at flertallet trives når så mange unge vil flytte. Det fører nødvendigvis til at skatteinntektene vil synke kraftig, mens utgiftene til eldreomsorg vil øke og øke. Det går ikke i hop.

Og løsningen ligger nok ikke i at lensmannen blir synlig igjen utafor Coop-en. Både politi, post og kollektivtransport er selvfølgelig viktig, men for de unge er det andre ting som teller mer: Kan de ta den utdanningen de ønsker seg i bygda eller i regionen, får de en interessant jobb – og først og fremst: Vil de trives i nærmiljøet? Er det folk der som de har felles interesser med?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Oppdal er best. Namdalen har store problemer

Tenk deg at du er ei ung jente som er mest interessert i musikk og litteratur, mens de fleste andre i bygda driver med jakt og friluftsliv. Spiller det da noen rolle om du får billig bensin og diesel?

Hvis du bor på bygda og nærmer deg pensjonsalderen, er det altså én faktor som er helt avgjørende for at du skal få god eldreomsorg når den tid kommer: De unge rundt deg må trives så godt at de blir boende. Aller helst bør bygda bli så attraktiv for de yngre at også byfolk i 20-åra får lyst til å flytte dit.

Det er en innsikt det kan være lurt å ha i bakhodet når politikerne de neste ukene snakker om alt det gode de vil gjøre for distriktene.

På forsiden nå