Ikke stol på svogeren

Når politikerne trekker fram en velger de har møtte, bør du være på vakt. Det skjedde også her under partilederdebatten i Arendal.   Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Det er lite som virker så påtatt ektefølt som når en av våre politikere møter en velger – la oss kalle han Gustav – som med bekymret blikk forteller hvor stor skade formuesskatten gjør på næringslivet. Eller når en politimann i Verdal slakter nærpolitireformen, mens en annen statsministerkandidat kan fortelle stikk motsatt historie – om en politileder som ikke kan få fullrost regjeringens reform. For det gjør mer inntrykk når politiske standpunkt stemmer med folks virkelighet. Hvis vi skal tro på «svogeren».

Les kommentaren: At Ap jubler nå, sier mye om hvor langt nede de har vært

«Svogerforskning» kalles det. Tilfeldig synsing fra en tilsynelatende tilfeldig velger som framstilles som fakta. Denne formen for politisk debatteknikk dukker stadig oftere opp i valgkampen. Sist under Arendalsuka, der alt som kan krype og gå av politikere og journalister møtes for å utveksle politikk over noen halvlitere.

Men er det så galt av politikerne å fortelle historier om hvordan helt vanlig folk opplever politikken i praksis? Likevel er det litt påfallende at de fleste treffer velgere som er som hentet ut av partiprogrammet. Man skulle nesten tro det hele var iscenesatt. Men det skulle vel bare mangle at ikke alle politikere som nå tråler hver lille, grisgrendte grend, møter en og annen som er helt enige med dem selv?

LES OGSÅ: Det er ikke her slaget står

Problemet oppstår når Bjarne fra Roan eller Maren fra Hitra brukes som sannhetsvitner og historiene deres framstilles som fakta. Det er likevel slik de er ment, og kanskje også virker i en opphetet debatt, der fakta ikke alltid kommer like godt fram. Politikk dreier seg om følelser. Da er det alltid nyttig å ha en svoger på lur.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå