I skyggen av en ødelagt drøm

Vi har et ansvar for at krigstrøtte afghanere ikke skyller i land, druknede på europeiske strender.

Denne uken samlet hundrevis seg utenfor den internasjonale flyplassen i Kabul. Desperate afghanere forsøkte å forlate landet. - Man bør sørge for at de som har størst grunn til å flykte fra Taliban, får komme til Europa, skriver Mats Ramo.   Foto: STR/Scanpix

Saken oppdateres.

Fra høsten 2001 og frem til juni i år har Norge hatt en militær tilstedeværelse i Afghanistan. I kjølvannet av 11. september startet en operasjon som varte i drøyt tjue år. Talene fra politikere om en lys fremtid på Afghanistan, om seier og om en fremtid for kvinner og ungdom i Afghanistan, kan med etterpåklokskapens lys se smått absurde ut. Det at Taliban nå fikk ta over landet nesten uten motstand, markerer et endelig brudd med arven etter George W. Bush. Men vi kan fortsatt lære mye av tankegangen hans for hvordan vi skal reagere fremover.

LES MER AV SAMME SPALTIST: En løsning for Lademoen

General Colin Powell, Bush-administrasjonens første utenriksminister, definerte konsekvensene av militære operasjoner på denne måten: «Du vil eie håpene deres, aspirasjonene deres og problemene deres. Kort fortalt du vil eie alt.» I utenriksdepartementet definerte de denne tankegangen som The pottery barn rule. Etter de kjente linjene om et besøk i glassbutikken: «Hvis du knuser noe så eier du det.» Nå som nederlagets time er kommet, må vi få en seriøs debatt i den vestlige verden om de feilene man har begått. Da tenker jeg spesielt på det at man innsatte et politisk impotent system med ellevill korrupsjon og lav legitimitet, preget av handlingslammelse og inkompetanse.

I løpet av årene operasjonene pågikk, fikk man deler av sivilbefolkningen mot seg, og en vestlig unnfallenhet mot Pakistan førte til at Taliban fikk bygge seg opp på ny, ikke bare i Afghanistan, men også i grenseområdene. Fire presidenter: Bush, Obama, Trump og Biden begikk alle feil sammen med NATO, som førte til at dette kunne skje på nytt. Det har resultert i hjerteskjærende bilder: Afghanere som i desperasjon faller ned fra fly, og kvinner som ligger i skjul hjemme fordi de i sin frihet aldri kjøpte en burka. Mange som hjalp den vestlige alliansen, venter nå i frykt. Frykt for at en fundamentalist med koranen i den ene hånden og en AK-47 i den andre skal banke på døra.

De partiene som nå roper høyest om at vi skal ta imot flyktninger fra Afghanistan, er de samme partiene som i årevis har ønsket en uttrekning. For meg er det ikke tvil om at vi bør ta imot kvoteflyktninger fra Afghanistan, samtidig så må man i denne sammenhengen minne Audun Lysbakken (SV) om at dersom han hadde fått gjennomslag tidligere, så ville Taliban-styre og sorg i Afghanistan ha vært normaltilstanden i mange år. Hvis man følger tesene fra Colin Powell og Bush sin tid i den moderne tidsalder, så er det åpenbart at noe må gjøres. Vi har eid det, vi har ødelagt det, vi må kjøpe det.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Erna Solberg bør derfor ta en pause fra valgkampen og sørge for at det blir gitt nødhjelp til hjelpeorganisasjoner på bakken i Afghanistan. Vi må inn med norske midler i nærområdene og sørge for at livet i flyktningeleirer i Usbekistan og Pakistan ikke blir helt ulevelig for de arme stakkarene som har flyktet fra Taliban. Deretter bør man se på hvordan man best mulig kan sikre en fremtid for de som har hjulpet norske styrker i Afghanistan, og som nå er fanget i landet. Etter at den pausen er over, bør det komme en debatt om hvordan vi i Norge kan hjelpe flest mulig afghanere.

Da en lignende situasjon oppsto etter borgerkrigen i Syria, brøt asylsystemene i Europa nesten helt sammen. Lærdommen etter den krisen er at vi ikke har kapasitet eller mulighet, i verdensdelen vår til å hjelpe alle som kommer og banker på døren. Samtidig så bør man sørge for at de som har størst grunn til å flykte fra Taliban, får komme til Europa. De danske sosialdemokratene har tidligere ytret ønske om å opprette danske asylsentre i Afrika for å hindre folk å ta unødige reiser over Middelhavet. Dette er noe de europeiske landene bør vurdere å gjennomføre kjapt i nærområdene. Samtidig så må man ta oppfordringen fra FN på alvor, men gjennom flyktningekvoter og ikke massemigrasjon. Vi har et ansvar for at krigstrøtte afghanere ikke skyller i land druknede på europeiske strender. Derfor må vi ta styring over reisen, og hjelpe så mange vi kan uten at systemet bryter sammen. I skyggen av en ødelagt drøm ligger et tungt ansvar for Vesten.

Mats Ramo er spaltist i Adresseavisen. Han var tidligere folkevalgt for Frp i Trondheim, men gikk i 2019 ut av politikken.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå