Snubler Sp-Vedum før målstreken?

Hva skjer med den blide partilederen som skulle le hele veien til valglokalet? Ble han for eplekjekk?

  Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Saken oppdateres.

Distriktsopprør og bunadsgeriljaer løftet Senterpartiet til værs. Til tider har partiet hatt over 20 prosent oppslutning på meningsmålingene, det dobbelte av det gode valgresultatet for fire år siden. Selvtilliten steg i takt med målinger som viste at Sp var jevnbyrdig med Arbeiderpartiet. På partiets landsmøte i juni ble partileder Trygve Slagsvold Vedum utropt som statsministerkandidat.

Beskyldninger fra politiske motstandere om at han var en populistisk råtass prellet av som vann på gåsa. Han smilte og lo, sa at han ville noe for hele landet og virket uovervinnelig.

Nå, kun tre uker før valget, har trenden snudd. Flere målinger viser fallende tendens, men torsdagens måling i VG på 11,3 prosent bærer bud om kollaps. Målingen er rett nok litt bedre enn 2017-valget, men er likevel en veritabel kalddusj. For første gang på svært lenge har Sp lavere oppslutning enn Frp.

VG-målingen: Fullstendig kollaps for Vedum

Det vil være et stort personlig nederlag for Vedum dersom Frp slår Sp i valget. Tilbake i 2016 satte han seg et mål om nettopp å vippe Frp ut av posisjonen som landets tredje største parti. Den gangen var det et nesten uoppnåelig mål.

Hårete eller ei, det virket som Vedum visste hva han gjorde. Han avanserte ikke bare forbi Frp med glans, han knivet en stund med både Jonas Gahr Støres Ap og Erna Solbergs Høyre om å lede landets aller største parti. Så ser det hele til å ramle sammen som et korthus, rett før målstreken. Hva skjer?

Noen kommentatorer peker på FNs klimarapport som et vendepunkt i valgkampen. Målingene støtter opp under en slik teori. De mindre partiene med høy klimaprofil øker sin oppslutning. Senterpartiet, som gjerne omtaler de mest aktuelle klimatiltakene som dyr symbolpolitikk, går kraftig tilbake.

Økt klimafokus er en medvirkende årsak til stemningsskiftet blant velgerne. Det rammer Senterpartiet både direkte og indirekte. Direkte i den forstand at Sp i en målrettet jakt etter Frp-velgere har posisjonert seg langt unna klimapartiene på rødgrønn side, MDG og SV. Da blir partiet lett oppfattet som klimafiendtlig.

Ola Borten Moe om klimarapport: - Start i Polen

Vel så viktig er den indirekte effekten: Senterpartiet har helt siden Solberg-regjeringen tok over profittert på at distriktspolitikk havnet høyt på dagsorden. Nå kan det se ut til at velgerne er mer opptatt av klimapolitikk enn av distriktspolitikk. Det taper Senterpartiet på.

Det er dessuten ikke første gang et Sp i superform har mistet piffen kort tid før et avgjørende slag. Også i 1997 sank oppslutningen som en stein i løpet av valgkampen. Noe av problemet den gang var at partiet – stinne av selvtillit etter EU-valget i 1993 – stilte med egen statsministerkandidat. Mye tyder på at velgerne responderte negativt på det ambisiøse trekket.

Kan statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum rett og slett være litt for mye av det gode? En ting er å være en ledende opposisjonell til regjeringens sentraliseringspolitikk, noe ganske annet er å gå til valg for å lede landet.

Målingen i VG er en enkeltmåling. Men hvis den slår til, eller hvis nedturen til og med fortsetter i ukene fram til valget, er ikke Vedum den eneste statsministerkandidaten på rødgrønn side som står i fare for å ryke.

Valgkampen sett fra Trøndelag. Abonner på nyhetsbrev fra politisk redaktør Siv Sandvik her


På forsiden nå