Bursdags-idealer for fall

Barnebursdag er som bakkeintervall. Et helvete mens det står på, men godt etterpå.

Saken oppdateres.

«Joda, dette har gått helt strålende», sier vi til foreldre som henter ungene etter barnebursdag. For det har jo gått bra. Og det er hyggelig at poden blir feiret med primalskrik og pølse.

Men hvis vi ripper opp i korttidshukommelsen og spoler tilbake til de to timene bursdagene varte, er det nok en del som på daværende tidspunkt erkjenner at dette ikke trenger å gå bra. Når fjorten sjuåringer vil basehoppe fra ribbevegg og henge i tau etter melketenner, er det foreldre som angrer på at de ikke la mer vekt på HMS i forkant av gymsalbursdag. Og mens arrangørene prøver å redusere skadeomfanget, har lille Ola Pottit sneket seg ut og er på vei hjem langs E6. Foreldre kan angre på at de ikke leide inn Securitas også.

Midtnorsk debatt: Jeg bor på Byåsen. Det er i ferd med å gå på helsa løs

Og det er foreldre som angrer på at de ikke har kurset seg i mindfullness og sinnemestring i forkant av barnebursdag. Det kan betale seg å besitte en mild ro i kaoset, selv om vesle Snefrid Beate er sterkt kritisk til at det ikke serveres vegansk, klimavennlig pinne-is.

Før barna ble født, er det foreldre som er fast bestemte på gavefrie bursdager hjemme. Ingen kostbare tilstelninger på et eller annet glossy, kommersielt lekeland. Men etter noen år med feiringer der Knut Robin har balsamert den nye Bolia-sofaen med sjokoladepudding og ungen din mener gavefritt er brudd på FNs barnekonvensjon, blir det Frost-bursdag på Leos likevel.

Barnebursdag er bare en av mange hendelser i livet hvor foreldre innser at realisme ofte trumfer idealisme.

Midtnorsk debatt: Ikke stol på svogeren

På forsiden nå