#minvalgkampsak: normalisering av mensen

Blodig alvor!

Åpenheten rundt sex har kommet i rakettfart. Hvorfor har vi ikke lykkes på samme måte med mensen? Er det fordi mensen kun er et «kvinneproblem»?

Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble kondomer nærmest kastet etter meg. Jeg fikk grundig opplæring i hvordan denne skulle påføres, det var integrert i læreplanen. På den andre siden ble jentene aldri tilbudt gratis sanitetsprodukter, hvor jeg var heldig om venninna mi tilfeldigvis hadde en tampong gjemt nederst i sekken., skriver vår gjestespaltist.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.


#min valg kamp sak

Politikerne har sine valgkampsaker. Hva er din? Send innlegg til debatt@adresseavisen.no.


#minvalgkampsak: normalisering av mensen

I snart seks år har jeg hatt en underliggende frykt for hvite shortser, noe som er nokså ironisk ettersom at jeg i en periode tok den på helg etter helg. Å spille fotball ga meg som regel en frihetsfølelse, men noen helger klarte jeg ikke engang å nyte at jeg var på en fotballbane. Det eneste jeg gjorde, var å bekymre meg. For tenk hvis jeg blør igjennom, eller enda verre har blødd igjennom? «Oi, fikk jeg mensen nå? Jeg må sjekke så fort som mulig. Herregud, hvis jeg har blødd igjennom, har alle sett det!» Alle disse tankene erobret fokuset mitt og gjorde at jeg spilte med større frykt enn glede.



Verdens befolkning består av drøye 7,8 milliarder mennesker, hvor kvinner utgjør omtrent halvparten. Kvinner i ulike fasonger, med ulike hudfarger, med ulike egenskaper. Til tross for forskjeller har derimot alle fruktbare kvinner noe helt unikt til felles – nemlig mensen. Mensen har alltid vært en del av evolusjonen. Den er helt essensiell for videre produksjon. Men istedenfor å hylle at mensen er et sunnhetstegn på at hormoner er i takt og at helsa er god, blir mensen stadig vekk noe man ikke skal snakke for høyt om.

Emilie Lein gjestet NRK-programmet Mensen i fjor.   Foto: Skjermdump fra NRK

#minvalgkampsak: Bli med i debatten!

Selv har jeg ikke noe annet syn på mensen enn at det er en naturlig del av livet, hvor moren min har mye av æren for at jeg aldri har hatt problem med å snakke åpent om mensen. Mamma har snakket jevnlig med både brødrene mine og meg om det og andre «flaue tema» på en voksen og avslappet måte, slik at også vi har fått et naturlig og avslappet forhold til blant annet menstruasjon. Det har derfor vært lett for meg å stille opp og snakke om mensen i intervjuer, på tv, sosiale medier og bøker. Dette også med en tanke på å ufarliggjøre temaet, og hjelpe andre som har et mer anspent forhold til det.

Men jeg skal heller ikke lyve og si at jeg ikke frykter mensen i det hele tatt. For selv om jeg ikke ser på menstruasjon som flaut, gjør folk rundt meg det. Det er ikke direkte frykten for å blø igjennom en hvit shorts som er stor, men frykten for hvordan medmennesker reagerer. Dersom jeg blør igjennom i offentligheten, vil flere kun observere at det har skjedd, baksnakke det til folkene rundt, eller tenke «så flaut» og «så ekkelt» - fremfor å gi beskjed til meg, være behjelpelige i hvordan jeg kan løse situasjonen raskt.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

I forbindelse med den internasjonale mensendagen 28.mai gjennomførte Norstat og Mindshare en undersøkelse for Care, hvor tallene viser at flertallet av norske kvinner nettopp føler på denne skamfølelsen rundt mensen. Når undersøkelsen i tillegg viser at 82 prosent av norske jenter mellom 15-19 år føler seg skitne og utilpass under menstruasjon, forstår man at vi står ovenfor et alvorlig samfunnsproblem. På nesten alle andre områder innen kropp og helse har utviklingen vært eksplosiv. Åpenheten rundt blant annet sex har gått fremover i rakettfart. Hvorfor har vi ikke lykkes på samme måte med åpenheten rundt menstruasjon? Er det fordi mensen kun er et «kvinneproblem» og derfor ikke verdt å sette søkelys på? Eller er ikke utfordringene man møter på som blødende kvinne valide nok til å bli prioritert?

«Det rangerer ikke på samme viktighetsnivå, fordi det handler om jenter og kvinner, og ofte er beslutningstakerne menn,» konstaterte Ugochi Daniels, den humanitære sjefen for FNs befolkningsfond, i 2017. Men nå er det nok. Jeg er lei. Jeg er lei av at komiteer med en stor andel menn skal sette klubbens hvite signaturshortser over jenters velvære og trygghet. Jeg er lei av at nedlatende kommentarer som «har du mensen eller?» fortsatt får spillerom i klasserom, og jeg er så ekstremt lei av at kvinner stadig vekk må kjempe for å bli prioritert og i det hele tatt hørt i samfunnet. Det er uforståelig at vi i 2021 ikke har kommet lenger, at samfunnet fortsatt preges av fordommer og utdaterte tanker, og at fortsatt så mange føler at å prate om mensen er tabu.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Hva kan vi gjøre? Da jeg gikk på ungdomsskolen, ble kondomer nærmest kastet etter meg. Jeg fikk grundig opplæring i hvordan denne skulle påføres, det var integrert i læreplanen. På den andre siden ble jentene aldri tilbudt gratis sanitetsprodukter, hvor jeg var heldig om venninna mi tilfeldigvis hadde en tampong gjemt nederst i sekken. Hvorfor blir ikke mensen prioritert på lik linje med kondomer, i hvert fall når skolen kan være den mest sårbare plassen for en ungdomsjente å blø igjennom på?

Jeg syns det burde vært en selvfølge at sanitærprodukter er lett tilgjengelig på toaletter, samt blir lagt åpent og frem på et bord utenfor hos for eksempel helsesøster. Dette for å signalisere at mensen ikke er noe man trenger å skjule, være flau over eller engstelig for å få. Desto oftere folk venner seg til synet av tamponger og bind i offentligheten, jo enklere kan det være å dra frem den ellers gjemte tampongen fra sekken, uten at man trenger å bekymre seg for stereotypiske kommentarer.

I tillegg mener jeg at løsningen ligger i kunnskap og åpenhet. Hvis dette blir snakket åpent om til jenter og gutter fra tidlig alder, og blir en helt naturlig del av opplæringen, vil det anspente forholdet og de negative assosiasjonene gradvis forsvinne. Det som har vært kan vi ikke forandre på, men vi må sørge for at vi går en åpnere og lettere fremtid i møte for oss blødende kvinner.

Hvis vi starter i dag, vil kanskje våre barn få vokse opp med en bekymring mindre. Og når ungene våre igjen en gang får barn, har vi kanskje kommet så langt at tabu rundt mensen er borte, at det er normalisert og snakket like fritt om som ungdommen i dag snakker om religion, seksualitet og legning.

Vi må, som vi sier på fotballspråket, bare kjempe hardt og blø litt for drakta først!

Torsdag 26. august inviterer NRK og Adresseavisen til valgdebatt med unge politikere, direkte fra Nord universitet i Levanger. Ett av temaene er gratis bind og tamponger.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå