Inshallah, i år kan det skje!

Det kan oppleves som demoraliserende at innvandreres liv i Norge kanskje ikke er like viktig for politikerne som, tja, formuesskatt. Likevel: Stem!

Fra venstre mot høyre: Karim Tahir, Johan Nordbøe (Frp), Kjetil Utne (Høyre), Hege Bae Nyholt (Rødt), Latifa Nasser (SV), Sara Shafighi (Ap) og Azra Halilovic (t.h.) samlet seg til debatt på Litteraturhuset tirsdag. - Er det én ting som ble tydelig gjennom debatten, er det at vi i Norge er vi altfor dårlige på å se hva vi kan lære av de som kommer hit, skriver Halilovic.   Foto: Mathias Johansson/Litteraturhuset i Trondheim

Saken oppdateres.

Jeg er klar for å avgi min stemme. Tror jeg. Nei, vent, jeg vet ikke! Jeg er alltid overbevist på forhånd, men så vingler jeg mot valgdagen.

Det starter gjerne med meg og mitt liv og hva som gagner den hverdagen jeg lever. Men etter å ha tatt en valgomat eller to, utvides horisonten litt. Jeg klarer å reflektere over hva som kan gagne flest mulig, oss som samfunn. Jeg leser litt her og der, ser på en politisk debatt eller to og blir mer forvirret. Jeg snakker med en god venn, som plutselig viser seg å være helt koko når vi snakker om politikk. Så den angrer jeg på, egentlig ...

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Jeg tar valgomaten igjen, og til slutt står jeg der på selve valgdagen, bak den lille gardinen. Så går jeg ut, med en god følelse og tenker at stemmen min faktisk kan gjøre en forskjell. (Den har ikke akkurat gjort stor forskjell siste åtte årene, men inshallah, i år kan det skje!)

LES MER AV VÅR SPALTIST:

Jeg var 22 år gammel første gang jeg hadde stemmerett ved stortingsvalg i Norge. Da hadde jeg bodd i her i åtte år. Å forstå det politiske systemet var ikke enkelt. Men jeg visste hvilke parti som bidro til at bosniere fikk kollektiv, permanent oppholdstillatelse. Ellers gled hverdagen og livet i Norge fint. Vi fikk et sted å bo, jeg gikk på skolen, vi hadde nok penger til mat og til å leve et normalt liv. Det meste gikk av seg selv, uansett hvem som satt ved makten, virket det som. Derfor trengte vi kanskje ikke å blande oss i det politiske systemet?

Det tok noen år før jeg forsto hva sosialdemokratiet er og hvordan det påvirket livet mitt direkte. Som innvandrer i Norge er det mye opp til deg selv å sette deg inn i systemet. Ja, jeg gikk på norsk skole, og etter hvert studerte jeg ved et norsk universitet. Men med min innvandrerbakgrunn hadde jeg ikke samme forståelse for politikken. Jeg kom fra et land der det politiske systemet kollapset. Det var overhodet ikke til å stole på. Det ville meg ikke vel. Selv om jeg fortsatt sliter med å forstå alle aspekter ved det politiske systemet i Norge, har jeg i alle fall tillit. Jeg er trygg på at min stemme teller.

LES OGSÅ: Om å dyrke uenighet og tillit

Denne uken ledet jeg en politisk debatt på Litteraturhuset. I panelet var det politikere fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Vi snakket om hvordan vi klarer å engasjere nordmenn med innvandrer- og minoritetsbakgrunn i det politiske livet her. Politisk deltagelse er lav i denne gruppen. Gjennom samtalen ble det reist flere spørsmål om hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres med et. På den ene siden handler det om at flere må forstå hvor viktig det er å delta i sivilsamfunnet for at demokratiet skal fungere. På den andre siden er det også viktig å gjøre sivilsamfunnet mer tilgjengelig for innvandrere. Ja, sivilsamfunnet og frivilligheten kan fungere som skole i hvordan demokratiet fungerer. Den bør også fungere slik at vi lærer oss å se hva innvandrere bidrar med av sin historie, kompetanse og kvaliteter. Er det én ting som ble tydelig gjennom debatten, er det at vi i Norge er vi altfor dårlige på å se hva vi kan lære av de som kommer hit. Fokuset er hva «de» skal lære og hvordan «de» skal, gjerne på eget ansvar, forstå og integreres i det norske samfunnet. Med en slik holdning er det ikke rart at valgdeltakelsen blant innvandrere og minoriteter er lav.

Et annet viktig element når det diskuteres valgdeltagelse blant innvandrere, er et tema som burde angå oss alle: De voksende økonomiske ulikhetene og klasseforskjellene. Likhet for alle er problematisk i et land der de rike skal bli rikere og de fattige fattigere, og der politikere ikke ser sammenheng mellom dette og levekår for oss alle. For er det slik at alle stemmer er like viktige – eller har makt i form av penger en stor påvirkningskraft?

Selv om det kan oppleves som demoraliserende at saker som gjelder innvandreres liv i Norge, ikke er like viktig for politikere som, tja, formuesskatt, er det desto viktigere at vi bruker vår stemme og påvirker. Siden vi kan. Selv om du ikke forstår alt, selv om du ikke ser poenget med å bruke stemmeretten, lever du likevel et liv som blir påvirket av hva de andre rundt deg stemmer. Jeg, kjenner jeg meg selv rett, skal vingle enda mer før jeg i panikk bestemmer meg for hvem min stemme skal gå til. Det eneste jeg er helt sikker på, er at jeg faktisk skal stemme.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå