Oppfører du deg som en kundepasient?

Noen av dere som leser dette, har trolig bedt fastlegen bestille en henvisning til MR eller en time hos en sykehusspesialist. Får du nei, er veien kanskje kort til en sint kommentar på legelisten.no?

Pasienten skal få velge, og pasienten krever. Samtidig skal leger i både primærhelsetjenesten og i sykehusene forvalte ressursene i vår felles helsetjeneste. Det går ikke så bra, skriver vår spaltist.   Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Kanskje har noen av dere møtt opp på en kirurgisk poliklinikk også, med en klar bestilling om at noe skal opereres og fikses? Sannsynligheten er også stor for at du som er lege og som leser dette, både har henvist og akseptert en henvisning du ikke egentlig så nytteverdien av.

Om man liker det eller ei, ideen om pasienten som kunde har fått satt seg. Pasienten skal få velge, og pasienten krever. Samtidig skal leger i både primærhelsetjenesten og i sykehusene forvalte ressursene i vår felles helsetjeneste. Det går ikke så bra.

Les flere innlegg fra Trude Basso her!

I en rapport fra Riksrevisjonen oppga hver fjerde fastlege å henvise pasienter til en spesialistvurdering som fastlegen selv ikke trodde personen ville få nytte av. Både Riksrevisjonen og en doktorgradsavhandling fra 2016 fant stor variasjon i hvordan ulike fastleger henviser. Legene som oftest henviste pasienter til spesialist, hadde minst tro på at dette ville hjelpe pasienten.

Legene som oftest henviste pasienter til spesialist, hadde minst tro på at dette ville hjelpe pasienten, skriver lege og spaltist Trude Basso.  Foto: Terje Svaan

«Kundepasienter» kan vi kalle dem. De møter opp på kontoret og bestiller en undersøkelse, en spesialistvurdering eller en behandling. Om fastlegen etter en faglig vurdering ikke er enig, er veien kort til en nedlatende kommentar på kundetilfredshetslisten www.legelisten.no. Der kan man lese kommentarer som «henviser ikke og liker best å utsette problemer til senere», «terskelen for å henvise deg videre er veldig høy», «vegret seg for å sende meg til gynekolog», gjerne akkompagnert av én lusen stjerne av fem mulige.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Sykehusleger har foreløpig ikke en kundetilfredshetsliste på internett. Men det betyr ikke at ståa er så mye bedre der. Samme rapport fra Riksrevisjonen pekte nemlig på at hver tredje sykehuslege setter pasienter opp til timeavtale selv om deres faglige vurdering er at de ikke vil ha nytte av det. I mediebildet og helsepolitiske debatter tegnes et ensidig bilde av at høy andel avviste henvisninger er negativt.

Ideen om pasienten som kunde er langt fra hele forklaringen på problemet. Alle som jobber med pasienter, vet at det krever mye mer innsats og tid å forklare hvorfor noe ikke er nødvendig eller anbefalt, enn å bare gi etter for pasientens forventning. Det tar få minutter å si ja, det tar fort tre til fire ganger så lang tid å avvise og bruke tid på å skrive hvilke tiltak pasienten selv kan gjøre for å få det bedre. Det er helt sikkert slik det fortoner seg på fastlegekontoret også.

LES OGSÅ: Et truseinnlegg

Et helsevesen på høygir, og mangel på tid til alt man skulle ha gjort, gjør det vanskelig å prioritere knappe ressurser på en god måte. Konsekvensen er unødvendig pengebruk på pasienter som ikke vil bli noe bedre, og lengre ventetid for pasienter med stort behov for utredning og behandling.

Det er av og til fristende å spekulere: Økt tempo og knapp kapasitet i sykehusene har ført til at medisinsk sett tyngre pasienter utskrives til oppfølging i primærhelsetjenesten. Dette gjør arbeidsbelastningen på fastlegekontorene enda høyere. Overarbeidede fastleger og sykehusspesialister i hamsterhjul makter åpenbart ikke å «vokte porten» for kunde-pasienten og pasienter som ikke har utsikter til å bli bedre av å komme på poliklinikken på en god nok måte. Riksrevisjonen trenger ikke spekulere: – Sløsing med ressurser, sier de.

Gjennom valgkampen har vi hørt at det må bli mer helsepersonell, økte økonomiske rammer, kortere ventetider og nye og forbedrede behandlingstilbud. Selvfølgelig: Ja! Men nå som valget er over, kan vi også komme litt på riktig vei med folkeopplysning om at unødvendige undersøkelser og behandlinger ikke er et velferdsgode, at fastleger som ikke henviser videre, kanskje bare har gjort en god jobb, og at en høy andel avviste henvisninger også kan bety at noen gjør en god jobb med å fordele ressurser.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå