KrF kan finne bolig i et nytt politisk landskap

Kjell Ingolf Ropstad gjorde det eneste riktige da han trakk seg som KrF-leder og statsråd. Avgangen kan åpne for en omkamp om partiets veivalg.

Kjell Ingolv Ropstad  Foto: Annika Byrde, NTB

Saken oppdateres.

Kjell Ingolf Ropstad hadde i realiteten ikke noe valg. Han måtte gå av som partileder i KrF og som barne- og familieminister i Erna Solbergs avtroppende regjering. Ropstads tvilsomme manøvrer for både å oppnå fri pendlerbolig i Oslo og for å unngå å betale skatt på fordelene med gratis bolig, ble for tunge å bære.

LES OGSÅ: KrF-leder Ropstad trekker seg

En politiker kan ikke regne med å operere ustraffet i et gråsone av lov, rett og skattemoral. Politikere har, etter tillit fra folket, fått makt og privilegier til å forvalte fellesskapets midler. Det er de som pålegger oss skatter, avgifter og plikter, og som bestemmer hvordan pengene skal brukes. Da kan de ikke samtidig tøye og strekke i Stortingets og regjeringens rause og tillitsbaserte ordninger for å oppnå urimelige fordeler. Da mister de både troverdighet og moralsk autoritet. Selv om det fortsatt er uklart om Ropstad har brutt lover og regler, kunne han ikke fortsette som statsråd og partileder.

Ropstads avgang er vond og vanskelig, først og fremst for han selv og hans nærmeste. Men det er også en ekstremt vanskelig situasjon for partiet. Det er under ei uke siden partiet gjorde sitt dårligste valg siden krigen, og for aller første gang havnet under den viktige sperregrensen. Siden partiet ikke lenger var med i konkurransen om utjevningsmandater, fikk KrF inn kun tre stortingsrepresentanter - direktevalgt fra valgkretser i «bibelbeltet».

LES LØRDAGSKOMMENTAREN: Kvinnekuppet 50 år

For 20 år siden var KrF på høyden, med en oppslutning på 12-13 prosent. Siden har det gått jevnt og trutt nedover. Ropstads forgjenger, Knut Arild Hareide, mente partiet bare ville fortsette å forvitre med mindre partiet gjorde en dramatisk kursendring. Han ville at KrF skulle orientere seg til venstre i norsk politikk. Han ville at partiet skulle felle den borgerlige Solberg-regjeringen, og heller innlede et samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Les flere kommentarer her

Som de fleste vil huske førte Hareides dramatiske råd til en opphetet retningsstrid i KrF. Hareides «røde drøm» ble høsten 2018 nedstemt med kun få stemmers overvekt. Hareide gikk av som partileder. De konservatives hærfører, Kjell Ingolf Ropstad, førte først KrF inn i Solbergs regjering, og ble deretter valgt til partiets nye leder.

Hva skjer med det kriserammede partiet når Ropstad nå ble nødt til å kaste kortene? Kan det åpne for en ny retningskamp i partiet? Jeg tror mulighetene for omkamp absolutt er til stede. Det minst tre årsaker til det:

1) Kjell Ingolf Ropstad hadde selvsagt gode støttespillere da han vant kampen mot Hareide og tok partiet til høyre. Likevel er «høyrekuppet» og den borgerlige regjeringsdeltakelsen uløselig knyttet til Ropstads iherdige innsats i retningsvalget. Når han ikke lenger er i posisjon, kan partiets eierskap til høyreprosjektet raskt bli svekket.

2) Partiet får ny ledelse. Flere i KrF peker på at den nye lederen bør sitte på Stortinget. I tillegg til Ropstad er det bare landbruksminister Olaug Bollestad og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein som sitter på Stortinget. Bollestad støttet riktignok Ropstad i retningsstriden, men ligger nok politisk betydelig nærmere det politiske sentrum enn Ropstad. Ulstein, på sin side, var en av Hareides røde våpendragere.

3) Valget viste at Ropstads høyredreining ikke var noen velgersuksess. Partiet kan egentlig ikke skylde på den betente boligsaken for partiets valgfiasko, KrF har lenge ligget langt under sperregrensen på meningsmålingene. Om noe viste målingene faktisk en viss oppgang for KrF i tiden etter de første avsløringene.

Nå kommer det en ny regjering. Den vil bestå av noen av de partiene Hareide ønsket å samarbeide med. Med en ny ledelse på plass vil KrF stå friere til å gjøre tilnærmelser til Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Det åpner muligheten for at KrF snart finner bolig i et nytt politisk landskap.

På forsiden nå