På valgløftenes alter

Ære være dere som er villige til å ofre valgløfter, dere som tar støyten fra opposisjonen, offentligheten, «Nytt på nytt» og gamle venner, for å sikre oss et styringsdyktig flertall. 

Dette er nok det beste for landet, selv om jeg personlig aller helst hadde sett SV protesterende på plenen utenfor forhandlingslokalene enn på innsiden, skriver spaltist Mats Ramo. Bildet viser Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken ved Hurdalsjøen hotell torsdag.   Foto: Torstein Bøe/NTB

Saken oppdateres.

I Hurdal sitter i skrivende stund partilederne for de tre rødgrønne partiene sammen med sine forhandlingsdelegasjoner. Til tross for iherdige uttalelser fra Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum gikk det nå endelig å samle alle sammen. Dette er nok det beste for landet, selv om jeg personlig aller helst hadde sett SV protesterende på plenen utenfor forhandlingslokalene enn på innsiden. For åtte år siden gjorde partienes styrkeforhold at Arbeiderpartiet - ørnen blant partiene - kunne skjære gjennom der SV og Sp sto langt fra hverandre. Nå plasserer begge juniorpartnerne valgløftene sine på forhandlingens alter med langt større selvtillit enn de noen gang har hatt.

LES MER AV SAMME SPALTIST: En løsning for Lademoen

Dette er ikke først og fremst en tekst som skal peke på avstandene mellom Senterpartiet og SV. En av styrkene i det norske systemet er at partier som på enkelte områder står ganske langt fra hverandre, som for eksempel Kristelig Folkeparti og Frp, klarer å sy sammen en helhetlig politisk plattform der man sammen tar ansvar for styringen av landet. Det at kompromissene blir grå og kjedelige, er en annen diskusjon. Selv om valgresultatet ga en knallsterk rød fløy, så går fortsatt veien til makt i Norge gjennom sentrum. Det ankeret som hindrer sosialistisk (eller konservativ) seminarpolitikk, er fortsatt til stede. Denne teksten er først fremst ment for å synliggjøre hvor vanskelig det for øyeblikket må være å gå i skoene til Audun Lysbakken eller Trygve Slagsvold Vedum.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Senterpartiet er på mange måter venstresidens svar på KrF. Partiet er ofte genuint konservative i verdispørsmål for eksempel abortsaken der de har signalisert at de er mot ytterligere liberaliseringer og i bioteknologispørsmål. Noe av denne politikken har vært så tydelig fra partiet at Magne Lerø i Dagens Perspektiv allerede i 2019 utropte Senterpartiet til «landets nye konservative parti». SV, derimot, trekker i motsatt retning og er for storstilte liberaliseringer. Dette går også igjen når det kommer til miljøpolitikk. Senterpartiet har vært tydelige forsvarere av grunneieres rettigheter over jord, SV har satt interessene til det de kaller fellesskapet over disse.

Samtidig skal man meisle ut en politikk som merkes på lommeboka. Partiene har et grunnleggende forskjellig utgangspunkt når det kommer til skatter, avgifter, oljepolitikk, og næringspolitikk. Andre viktige spørsmål som innvandring, klima og forsvar skiller også partiene. I tillegg er det verdt å peke på at SV ønsker å investere penger i storbyene til for eksempel kollektivtrafikk, penger som sentrale Senterparti-folk heller ønsker å bruke på landsbygda. Noen blanke seire må partiene ha, og det er vanskelig å se for seg at man ender med en regjeringsplattform som blir elsket internt hos juniorpartnerne, selv om den nok gir et godt grunnlag for styringen av Norge de neste fire årene.

LES MER AV SAMME SPALTIST: Språk er makt

I tillegg må den nye regjeringen møte en rekke utfordringer som strømkrise, problemene i det kinesiske aksjemarkedet, og redusert smøring av statens veloljede maskineri gjennom at man ikke lenger kan bruke oljepenger som om man er gjest på et offentlig kasino. Det gjør det vanskelig å få til nye velferdsreformer, som partiene under normale omstendigheter kunne brukt for å blidgjøre massene i egne partier. Et eksempel er gratis, det vil si skattebetalerfinansiert, tannhelse, som har vært lovet i en eller annen form av SV siden partiet dukket opp på stemmesedlene i det ganske land.

Derfor sier jeg ære være dere, som er villige til å legge valgløftene på alteret og ofre noen av dem. Dere som tar støyten fra opposisjonen, offentligheten, «Nytt på nytt» og gamle venner for å sikre oss et styringsdyktig flertall. Man skal ikke se langt: I flere europeiske land har partier som har gått eksplisitt til valg på å ikke sitte i regjering, fått stor oppslutning. Dette har også Rødt sagt. Det ville derfor vært enkelt for Lysbakken og Vedum å feige ut, men man står han av i stedet. Det fortjener de respekt for.

Mats Ramo er spaltist i Adresseavisen. Han jobber som lærer i Trondheims-skolen og er tidligere Frp-politiker i bystyret i Trondheim.

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå