Nesten uansett hvilken kanal jeg svitsjer innom, er det to klumsete menn som gjør ting de ikke kan

Det er hvite humormenn som preger toppen av podkastlistene. Er det hold i myten om at kvinner ikke er morsomme (nok)?

Poddene "Tusvik & Tønne" (Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne) og "Synnøve & Vanessa" (Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord) byr på femi kvalitetsmoro.   Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Tidsånden er vandrende mennesker som ikke er i stand til å være et bakholdsangrep fra verken slagbjørn eller semitrailer. Tidsånden er to propper i ørene som redder deg fra å falle i kjedsomhetens avgrunn mens du gjør gørre ting som å vente på bussen. En del av denne tidsånden, altså uavlatelig lyd på øret, er podkast.

En stor undersøkelse viser at nesten hver tredje nordmann lytter til podkast minst en gang i uka. Og det er ikke rart. I motsetning til i «gamle dager», da du var prisgitt det radiomarkedet hadde å by på uansett om det var statskanalens direktesendte ringleikseminar fra Setesdal eller powerballader i reklamefinansiert radiokanal, kan du nå velge i et utall «radioprogram» å lytte til. Akkurat når du vil.

Midtnorsk debatt: Er det greit at Facebook og Google svekker demokratiet?

Ikke overraskende er lydmarkedet i sterk vekst og konkurransen skjerpes. Høye lyttertall betyr annonseinntekter, og de mest populære havner også bak betalingsmur. Og i toppen av podlistene er det én sjanger som utmerker seg: Norske humor-podder. Eksempler er «Friminutt» (Herman Flesvig og Mikkel Niva), «Harm og Hegseth» «Misjonen» (Johan Golden og Atle Antonsen), «Jan Thomas og Einar blir venner» og «Radioresepsjonen».

Herman Flesvig og Mikkel Niva lager Norges mest populære podkast, "Friminutt".   Foto: Tore Meek/NTB scanpix

Kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Nygård-Hansen mener imidlertid det er trist at markedet domineres så sterkt av hvite mannlige duoer eller trioer som lager underholdning for et mannlig, hvitt publikum. I en debatt i NRK etterlyser han mer mangfold når det gjelder kjønn og kulturell bakgrunn.

Midtnorsk debatt: Hvilken riking i denne byen vil sponse nytt kunstmuseum?

Han har åpenbart et poeng. Nå tror jeg ikke nødvendigvis at publikum utelukkende er hvite menn. I likhet med andre kulturuttrykk, leser/ser/lytter kvinner til det menn kommer med. Dessverre er det ikke alltid motsatt, at menn er fan av kulturuttrykk som kvinner står bak. Uansett, det begynner å bli kjedelig med den samme, gamle kompisgjengen.

Den tydelige overvekten med tøysete menn, handler sannsynligvis om at det også er menn som tradisjonelt har dominert humorprogrammer i radio og tv, og på humorscenen. Nesten uansett hvilken tv-kanal jeg svitsjer innom, er det to mer eller mindre klumsete og skyggeredde menn som gjør ting de ikke kan: Bygge hus, lage mat, hoppe på ski. Med kullsviertro på sin fortreffelighet, er veien kort til podkast - nok et produkt i porteføljen som gøyal kjendis.

Et fåtall kvinner, som også er kolleger av komikergutta, som Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne bidrar heldigvis til at kjønnsbalansen ikke er totalt ut av likevekt. De er samfunnsdebattanter som lager artige humorpodkaster med stort nedslagsfelt. «Tusvik og Tønne» har tidvis toppet podlistene. Suksessformelen er den tilsynelatende filterløse venninnesamtalen der de rått skyter fra hofta om skam, likestilling og sladder. Alt fra revnende underliv og utroskap til Ropstad-krise, er tema.

Hvis Hans-Petter Nygård-Hansen hadde skrollet lenger nedover pod-listene, er det faktisk mange kvinnelige duoer som gjør noe av det samme. Personlig liker jeg «Synnøve og Vanessa» som representerer noe annet enn Tusvik og Tønne. Kjendisene og influenserne Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord har bakgrunn fra tv- og motebransjen, og har null problemer med å innrømme at de vurderer kirurgisk ansiktsløft, misliker menn med bøttehatt eller har et småproblematisk forhold til mat og kropp. De er rappkjefta, artige og befriende lite politisk korrekte.

I likhet med andre populære humor-podder, evner de å lage underholdende kvalitets-fjas. Dessverre er det andre «venninne-podder» som serverer fjas uten kvalitet. De lider kanskje også under manglende kjendisstatus. Et eksempel er «Hei, det er meg!» med moteinfluenserne Christina Victoria Hostad og Gine Margrethe Larsen Qvale. Å diskutere mangoens fortreffelighet eller gjenfortelle irritasjonen over kassamenn på Kiwi som ikke tilbyr handlepose, kan være utrolig morsomt. Men i denne podden framstår venninnepraten som en pinlig tynn og lite treffsikker suppe uten særlig regi. Og de er i godt selskap med andre titler hvor kvinnelige duoer prøver å være grenseoverskridende og sladrete på en artig måte, men som ender opp i enerverende fnising.

Er det slik som den eldgamle myten påstår, at kvinner ikke er like morsomme som menn? Selvfølgelig ikke. Det kryr av artige damer. Men tv-selskaper og kanaler må gi dem plass, dyrkinga av moromannen må bremses. Bare på den måten kan vi få mer mangfoldig, godt produsert jabbing.

På forsiden nå