«Selv om det ikke er påbudt, er det fint å tenke sjæl»

Gjenåpningen er over oss. Etter den søte kløe, er jeg litt redd for den sure svie.

Jeg jobber med flere av barna som mest sannsynlig ikke vil tåle å bli smittet av koronavirus. Gjennom hele pandemien har jeg tatt forholdsregler og lagt store begrensninger på min fritid, i likhet med mange andre innenfor helse- og omsorgstjenestene. Er det riktig å ta fullt frislipp nå? spør vår gjestespaltist. Bildet viser Nordre gate lørdag kveld.   Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Ærlig talt. Den store «gjenåpningshelga» har bekreftet min forestilling om at jeg har et alter ego: Olga på 84 år med skjøre nerver. Jeg skvetter når folk klemmer og tar hverandre i hånda. Vil dette bli bedre? Jeg tror det vil ta tid.

Rapportene fra Trondheim sentrum minner om et herjet krigsområde. Da jeg sjekket nettavisene lørdag kveld, leste jeg om folk som besvimte i køer, folk som fryktet at de ville bli trampet i hjel og folk som lå strødd på gatehjørnene. Selv om landet er åpnet og de fleste smitteverntiltak er fjernet, kan det ikke være for mye forlangt med litt edruelighet når det gjelder valg.

LES OGSÅ: - Jeg så folk som gråt fordi de ikke kom seg ut av køa

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Det kan bli heftig når 561 dager med undertrykte følelser, seksualitet og festbehov kommer til syne. Flere aktører i utelivet kritiserer regjeringen for å varsle om gjenåpning for sent. Daglig leder i utestedet Storgata 26 i Oslo forteller om farlige situasjoner i køer da store folkemengder trykket på for å komme inn. Jeg tror også flere aktører i Trondheims natteliv sitter igjen med samme opplevelse.

I løpet av pandemien har jeg absolutt blitt mer usosial. Jeg har lært meg å nyte mitt eget selskap, kanskje litt for godt? Det kan ha sammenheng med at jeg hovedsakelig jobber på natten og knapt møter andre mennesker. Jeg kan avsløre at jeg fikk min første pandemiklem av en person over 10 år i august. Den klemmen fikk jeg av en kollega, og jeg følte vi gjorde noe ytterst ulovlig. Jeg tenkte at det ville være lurt å trekke for gardinene, og lukke døren, men jeg kastet meg i det. Litt vågal må man jo være.

Det var en blandet følelse, må jeg innrømme. Etter å ha unngått potensielt farlige situasjoner over lengre tid, er det nå ingen vei utenom. Jeg er egentlig ingen klemmer, men synes absolutt det er fint å få en klem når det først skjer.

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Vi har fortsatt ikke klart det. Koronaviruset vil være en del av livet vårt i en god stund fremover – selv om Bent Høie har pakket bort tommestokken sin og køen på byens utesteder er lengre enn den har vært siden VM i 94. Vi er fortsatt avhengig av at folk vaksinerer seg, følger smittevernanbefalinger og holder avstand. Kanskje ikke for vår egen del, men for de som ikke tåler å bli smittet – ikke alle har mulighet til å bli vaksinert.

561 dager med beskyttelse, men ikke én dag mer, skrev organisasjonen Løvemammaene i et debattinnlegg på TV2.no. Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med syke og funksjonshemmede barn og unges rettigheter. Mange av medlemmene har alvorlig syke og døende barn som fortsatt er like sårbare for koronavirus nå, som de var 12. mars i fjor da landet stengte ned.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Jeg jobber med flere av disse barna, som mest sannsynlig ikke vil tåle å bli smittet av koronavirus. Gjennom hele pandemien har jeg tatt forholdsregler og lagt store begrensninger på min fritid, i likhet med mange andre innenfor helse- og omsorgstjenestene. Er det riktig å ta fullt frislipp nå? Kanskje er koronaviruset mindre farlig nå for de fleste, men hva med for de få som ofte blir glemt?

Hva vil skje videre? Mange stiller seg det spørsmålet. Selv om det ikke er påbud med sosial distanse, håndhygiene og færrest mulig personer, betyr det ikke at det ikke er smart. Jeg tror vi kommer til å se en oppgang i både korona, klamydia, utslåtte tenner og skilsmisser etter denne helga, men hva vet vel jeg? Jeg er jo bare en skarve helsefagarbeider.

Selv om landet nå har åpnet, tror jeg det vil være lurt å tenke litt sjæl. I solidaritet med helsevesenet og de som fortsatt ikke kan bli smittet, håper jeg at folk vil fortsette med å ta forholdsregler.

Kanskje jeg rett og slett bare er litt hysterisk og fortsatt har en indre koronafrykt som ikke har sluppet taket. Ingen liker endringer fra det normale, men endringer må vi godta – selv om det ikke alltid går i tempoet vi selv ønsker. De som vil klemme, skal alltids få lov til å klemme, men kanskje kan man være litt monogam både mår det kommer til kyss, klapp og klem?

Uansett hva som skjer, håper jeg ikke at den sure svien blir altfor ubehagelig. Jeg tror og håper at folk klarer være ansvarlige, så vi slipper flere krigslignende tilstander etter 561 dager med undertrykte behov.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå