Ingen statsminister har bestemt mer over oss enn Erna

Tillit til enkeltmennesket er et grunnprinsipp for Erna Solberg. Som statsminister vil hun huskes best for perioden der hun detaljstyrte hvordan vi skulle leve livene våre. 

Statsminister Erna Solberg har holdt svært mange pressekonferanser om koronasituasjonen, tiltak og støttepakker. Hennes håndtering av pandemien vil stå igjen som den viktigste delen av hennes statsministerperiode, skriver politisk redaktør Siv Sandvik.   Foto: Terje Pedersen / NTB

Saken oppdateres.

- Erna har nok potensial til å bli en landsmoder, men om hun blir det er for tidlig å si, sa en lettere overbærende Kjell Magne Bondevik i dokumentarserien «Da vi styrte landet» på NRK i 2017.

Begrepet landsmoder har ingen definisjon i Store norske leksikon. Landsfader, derimot, beskrives som en fyrste som vil være som en far for undersåttene sine. Solberg er verken far eller fyrste. Ikke har hun undersåtter heller. For en Høyre-politiker som vil bygge samfunnet på «tillit til enkeltmennesket» er det kanskje ikke noe mål i seg selv å oppfattes som en foresatt for velgerne, uansett.

Solberg har vært en uhøytidelig statsminister. Det finnes utallige bilder av henne i ulike hatter, hjelmer og kjeledresser. Her fra Høyres landsmøte i fjor, der Solberg fikk en hjelm i gave av ungdomspartiet.  Foto: Vidar Ruud

Men da koronapandemien traff Norge, bestemte plutselig Solberg mer over folks privatliv enn det voksne mennesker under normale omstendigheter ville godtatt av sin egen mor. Hennes regjering bestemte om folk kunne gå ut og ta seg en øl, om de kunne besøke frisøren og hvor mange gjester de kunne ha på julaften.

Ordene fra pressekonferansen 12. mars om at regjeringa innførte de «mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid» vil stå igjen som Solbergs mest berømte sitat. Alt var usikkert. Ingen visste hvordan viruset ville ramme. TV-bildene av gråtende leger i Italia og lastebiler fulle av lik i New York skremte oss. Kom det til å bli like ille her?

Heldigvis ble det ikke slik. Alt i alt har Norge klart seg godt gjennom pandemien. Sammenlignet med andre land er dødstallene lave. Økonomien har også klart seg bedre enn ventet. Æren for det skal fordeles på mange. Erna Solberg en er én av dem.

Ord som stødig, faktaorientert, rolig og trygg blir ofte brukt for å beskrive henne. Under koronapandemien kom de egenskapene godt med. Solberg framsto som en statsleder vi kunne stole på. Det hjalp at hun også turte være ærlig om alt myndighetene ikke visste. Nordmenn fra hele det politiske spekteret opplevde at hun styrta skuta trygt gjennom stormen.

Kan vi få en klem? Spurte pressen da statsministeren og helseminister Bent Høie (H) varslet gjenåpningen av Norge. De to var ikke vanskelige å be.   Foto: Javad Parsa / NTB

Jo strengere Solberg ble, jo mer populær ble hun. I januar, da regjeringa på ny strammet kraftig inn på koronatiltakene, slo Solberg sin egen toppnotering i Dagbladets statsministerbarometer. Hele sju av ti velgere mente hun gjorde en god jobb.

Så kom februar, og den famøse sushimiddagen på Geilo. Noen uker senere avslørte NRK at Solberg og familien hadde brutt smittevernreglene. Solberg måtte legge seg langflat og beklage. Mer alvorlig var funnene fra koronakommisjonen, som slo fast at det var en alvorlig svikt at regjeringa ikke var bedre forberedt da pandemien kom. De hadde heller ikke forsikret seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

Likevel står det første punktet i kommisjonens liste over konklusjoner tydeligst igjen i dag: Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.

Konklusjonen er riktignok ikke hugget i stein. Kommisjonens arbeid er ikke over. I neste rapport skal blant annet vaksineringa og de strenge innreisekravene under lupen. Gjorde regjeringa nok for å sikre vaksinedoser til Norge ? Brøt regjeringa menneskerettighetene da innreisenekt splittet familier og kjærestepar? Hadde de rett til å pålegge opphold på karantenehotell?

Enda viktigere: Var det riktig å stenge sykehjemmene så pårørende ikke fikk sagt farvel til slektninger som lå for døden? Var det riktig å stenge tiltak så sårbare rusavhengige mista behandlingstilbudet?

Når vi ser pandemien i bakspeilet og frykten har lagt seg, kan de kritiske spørsmålene bli vanskeligere å svare på.

Etter valgnederlaget måtte Erna Solberg begynne å pakke seg ut av statsministerkontoret. Pandaen på hylla lar hun stå igjen til etterfølger Jonas Gahr Støre.   Foto: Heiko Junge / NTB

Uansett hva de ulike konklusjonene blir, bør det offentlige Norge ta et kritisk blikk på seg selv. Stilte pressen nok kritiske spørsmål til lovligheten av smittevernstiltakene? Var de godt nok begrunnet? Var takhøyden for debatt for lav når bevegelsesfriheten og forsamlingsretten forsvant? Stolte vi rett og slett for mye på Erna Solberg og hennes folk?

Solberg må uansett delta i den debatten fra opposisjon. Det foreløpige godkjentstemplet på pandemihåndteringen var ikke nok til å sikre gjenvalg. Flertallet ville ha et skifte. Tirsdag melder hun derfor sin avskjed til Stortinget og Kongen.

Hun var ingen fyrste med undersåtter, men en statsminister med velgere. Når bøkene om hennes tid ved makta skal skrives, vil nok uttrykket landsmoder likevel brukes flittig. Mens Bondevik i 2017 mente det var for tidlig å si, har de siste fire årene sannsynligvis overbevist ham også.

På forsiden nå