Det er lett å la seg sjokkere, men det ville vært naivt

Kunne du solgt stemmeseddelen din for 300 kroner?

A man visits a polling station to cast his vote in the Iraqi parliamentary election, in Duhok, Iraq, October 10, 2021. REUTERS/Ari Jalal  Foto: ARI JALAL

Saken oppdateres.

Du bor i Norge, du har en jobb å gå til, en stabil inntekt og er beskyttet av et apparat som verner deg mot slike tilbud. Så mest sannsynlig ville du nok sagt nei. Slik er det ikke mange steder, som for eksempel Irak, hvor jeg har bodd de siste månedene og fulgt parlamentsvalget. Hvor jeg har vært vitne til at politiet truer velgere med å miste eget hjem om de ikke stemmer frem «riktig kandidat», hvor de som skal sikre gyldigheten av valget, er de samme som manipulerer systemet.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Politikerne i Norge og Irak har begge konkurrert om velgernes gunst den siste perioden. Begge stedene har det vært ulike kandidater, valgprogram og garantier, men kontrasten kunne ikke vært større. Mens velgerne i Norge har sammenlignet politikk, ble irakerne lokket med matkurver, penger eller truet til å avgi sin stemme til fordel for en kandidat. De med størst lommer og mest innflytelse, tilbød de beste «gavene» og sanket flest stemmer. Det er gjerne de samme politikerne som har sittet ved makten siden den amerikanske innovasjonen i 2003, og som er skyld i korrupsjonen, underfinansieringen av helsesektoren, forsømmelsen av skolene, mangelen på sosialhjelp og den ustabile sikkerhetssituasjonen. Det er lett å la seg sjokkere av tilstanden som nordmann, men det ville vært naivt - for slik er det politiske spillet mange steder i verden.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Election officials sit outside a polling station during the Iraqi parliamentary election, in Sadr City, Baghdad, Iraq, October 10, 2021. REUTERS/Ahmed Jadallah  Foto: AHMED JADALLAH

Irak har en kontrastfylt historie preget av storhet og suksess, men også nederlag og tragedie. En iraker i 40-årene ville ha opplevd tre opprivende kriger, som alle har tappet landet for ressurser og svekket livsgrunnlaget. Det irakiske samfunnet er et delt samfunn. Mange interesser kjemper om makt og innflytelse. De økonomiske forskjellene er store, og tilliten lav. Staten har sviktet på så å si alle nivå. Her er det jungelloven som gjelder.

Før familien min flyktet til Norge, bodde vi i Basra. Denne byen har i likhet med mange byer i Irak vært gjenstand for store demonstrasjoner de siste årene. I desperasjon har ungdom tydd til gatene, tross risikoen om vold, fengsling og i mange tilfeller drap. Befolkningen har i lengre perioder lidd under høy arbeidsledighet, forurensede vannforsyninger og vært uten strøm der hvor temperaturene når opptil 60 grader. Dette er særlig frustrerende med tanke på at 80 prosent av Iraks oljereserver ligger i byen, uten at det kommer innbyggerne til gode. Mange spådde derfor at folket ville gripe muligheten til endring og at den nye regjeringssammenstillingen ville vitne om det. Stor velgeroppslutning ville også avhjulpet et annet problem; valgfusk.

En irakisk kvinne etter valget i Bagdad tidligere denne uka.   Foto: TEBA SADIQ

Penger vinner valg. Over tre tusen kandidater stilte til parlamentsvalget i Irak. De fleste som en del av de etablerte partiene, men noen som uavhengige kandidater. De uavhengige kandidatene representerer i all hovedsak gata, ungdommene, demonstrantene. De har i mange tilfeller bred folkelig appell, men mangler noe fundamentalt for å lykkes i et irakisk valg – penger.

Ved hjelp av stor valgdeltakelse, ville effekten av valgfusk blitt minimalisert. Irak består av 40 millioner innbyggere, av disse er 24 millioner stemmeberettigede. Det er grenser for hvor mye kapital korrupte politikere disponerer. Jo flere avgitte stemmer, jo vanskeligere er det å kjøpe nok stemmer til å manipulere valgresultatet. Mange hadde store forventninger til deltakelsen og velgernes bevissthet rundt disse forholdene. Særlig fordi det har hemmet den demokratiske prosessen siden 2003. Slik ble det ikke. Av 24 millioner stemmeberettigede, deltok kun 20 prosent, omtrent 5 millioner. Lav tillit og manglende tro på endring, i tillegg til en grunnleggende politikerforakt, er noen av hovedårsakene til den lave valgdeltakelsen. Men effekten er den samme, de politiske hvalene består.

Det er mange forskjeller mellom norsk og irakisk valgkamp. Et av de mest påfallende forskjellene er mengden politisk reklame. Hver dag dukket det opp nye, ruvende metallkonstruksjoner. Bilder av et stort antall mennesker med seriøse ansiktsuttrykk og et tidvis fengende slagord. 10. oktober gjennomførte republikken valg. Over natten forsvant reklamen, og med den ungdommenes håp om endringer i et av verdens rikeste land. For mange irakere resulterte valget i beskjedne endringer i sammensetningen av parlamentet - og for en yrkesgruppe, sveiserne, gratis metall.

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå