Hvem får vite at du ruser deg, Marius?

Som psykolog har jeg fortsatt til gode å høre noen applaudere rusbruken til sine partnere. De skammer seg, irriterer seg, bekymrer seg.

Småbarnsfaren Marius forteller at han holder rusbruken sin hemmelig for de fleste, han lyver om sine holdninger til narkotika. - Blir han avslørt, kan det stikke kjepper i hjulene for alt som heter karriere. Men er det bare karrieren som blir ødelagt, Marius? Handler hemmeligholdet kun om frykten for tap av karriere? spør psykolog og gjestespaltist Nikolaj Kahn.   Foto: Jacob Storgaard Jensen (Illustrasjon)

Saken oppdateres.

I trd.by og Adresseavisen kan vi lese om småbarnsfaren Marius, som ofte må lyve om egne holdninger til ulovlige rusmidler. Med høy utdannelse, god lønn og normalt familieliv er det vanskelig å se på han at han bruker hasj eller hallusinogener før han skal kose seg litt ekstra, ut på middag, på konsert. Til og med på hyttetur med gutta. Selvplukket sopp er ikke lenger bare kantarell og steinsopp.

Marius presenteres som en ny type rusbruker: Han som lever det vanlige livet og gjør det som forventes. Han lever et liv som vi tåler, vi tåler Marius.

Og livet han lever, gjør at han kan bruke rus i fred.

LES I TRD.BY: Marius og kompisene kan finne på å røyke seg stein – for så å dra på fine restauranter

Han forteller nemlig at han holder rusbruken sin hemmelig for de fleste, han lyver om sine holdninger til narkotika. Blir han avslørt, kan det stikke kjepper i hjulene for alt som heter karriere. Men er det bare karrieren som blir ødelagt, Marius? Handler hemmeligholdet kun om frykten for tap av karriere?

La oss la dette spørsmålet henge litt.

I samme artikkel kan vi lese stasjonssjef ved Sentrum Politistasjon Arve Nordtvedt påpeke at man ser en økning i såkalte «rekreasjonsbrukere» som var mindre vanlig enn tidligere. Personer med ressurser, god funksjon i hverdagen og råd til å ruse seg i helgene. Som Lalla Carlsen sang for 90 år siden, 4. januar 1931 under nyttårsrevyen på Chat Noir i Oslo Sentrum:

Jeg er så glad jeg synes at hele verden er min,
traderade rullan dei
For jeg har nettop tatt mig en en liten schnufs kokain,
traderade rullan dei
Jeg var på café med han Lammers
og fikk mig et pulver i schmug av en fyr,
jeg tok det med hjem på mitt kammers,
da blev jeg så deilig og yr

Lalla Carlsen – Kokain, 1931

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

En kan spørre seg hvor nytt rekreasjonsbruk egentlig er, når denne teksten fra 1931 kunne leses som satire over borgerskapets flørt med tyngre rusmidler på 20-30-tallet. Kan det være det er våre holdninger og åpenhet om egen bruk som er i ferd med å endres, ikke det reelle omfanget?

I artikkelen «Becoming a Marihuana user» av Howard S. Becker fra 1953 benytter forfatteren begrepet «recreational user» (rekreasjonsbruker) om cannabisbrukere som røyker hasj for kosens skyld. Detaljert gjennomgår han en kvalitativ studie på college-studenter som beskriver de ulike stegene fra å ville prøve hasj til å bli en rekreasjonsbruker. Blant annet beskriver han hvordan mennesker kan oppleve samme ruseffekt, men oppleve den ulikt. Noen liker å bli svimmel, andre liker det ikke.

Også i 1953 fantes det folk som likte hasj. Og kanskje holdningene var mindre preget av fordømmelse enn i dag? Men ikke tro det er noe nytt at noen mennesker liker å ruse seg. Og ikke tro at det er nytt at andre mennesker misliker at noen ruser seg.

LES OGSÅ: Rusreformen vil ikke hjelpe de man ønsker å hjelpe

Tilbake til Marius. La meg understreke: Jeg kjenner ikke Marius. Jeg vet ikke hvem han er, hvordan han tenker. Men jeg tar meg friheten til å assosiere til lignende tilfeller. Marius representerer heretter summen av mine erfaringer som psykolog. Jeg har litt erfaring med dette, jeg snakker med mennesker om deres hemmeligheter. De forteller meg hva de tenker, hvordan det føles. Rus er ofte en del av tematikken i terapi, det være seg «rekreasjonsbrukeren» eller den «rusavhengige». Der den rusavhengige ofte har et forholdsvis åpent forhold til sin egen rusbruk og forteller til dels detaljert om hvilke rusmidler hen har bruk av, så har rekreasjonsbrukeren typisk et mer tildekket forhold til sin rusbruk. Rekreasjonsbrukeren tenderer ofte mot å forklare hvorfor bruken ikke er problematisk, hvorfor det er mindre problematisk det hen gjør enn alle andre. Bruken er ikke et problem, det er oppfatningen av bruken som er problemet. Derfor skjules bruk, også for de nærmeste.

Det hender det kommer mennesker i terapi som kan fortelle om en partner som bruker rus i ny og ne. Jeg har fortsatt til gode å høre at disse menneskene applauderer rusbruken til sine partnere. De skammer seg, irriterer seg, bekymrer seg. De føler seg avvist, ført bak lyset. Noen er redde, noen er sinte.

Jeg har fortsatt til gode å høre at en partner som har funnet ut at kjæresten bruker narkotika i skjul en gang iblant, synes det høres ut som en fin ting å gjøre sammen. De sier ikke at de skulle ønske de kunne ta LSD sammen. De fleste tar avstand fra bruken, og føler avstand til kjæresten. Det finnes sikkert mange unntak.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

For selv om rekreasjonsbruk ikke er så skadelig for hjernen eller organene våre, så kan det fortsatt være skadelig for våre nærmeste relasjoner. Det er fortsatt slik at rusbruk i hemmelighet for mange anses som problematisk. En avkriminalisering av LSD vil ikke gjøre at disse partnerne applauderer LSD-bruken.

Rekreasjonsbrukere har ofte helt andre utfordringer enn det lovmessige, og de rammes i liten grad positivt av en eventuell avkriminalisering. For det mange glemmer, er at det fortsatt er betydelig meningsmotstand mot narkotika i vårt samfunn. Og ikke alt handler om moralisme, det handler om valg og hva man synes er greit å ha i livet sitt. Det handler om kultur, historie og samfunn.

For selv om man skulle ønske det var mer akseptert å bruke rus, at man fikk mer spillerom, så gjelder fortsatt filosofen Charles Taylors tanker om å være autentisk. Taylor definerer at autentisitet kun gir mening når man ser det i relasjon til det mellommenneskelige; enhver tanke om selvrealisering basert på å avvise samfunnet er selvutslettende. Oversatt: Å fornekte samfunnets holdning til rus kan for noen bli selvutslettende. Samfunnet er i endring, men hvor er vi i dag? Kan hemmeligholdet om rus handle om mer enn loven?

For noen kan rekreasjonsbruk bli et relasjonsproblem. Vi har et samfunn som stadig skifter syn på rus, men selv før «The War on Drugs» måtte Lalla Carlsen ta med seg kokainet hun fikk i schmug av en fyr hjem på sitt kammers i skjul. Og Marius holder rusbruken skjult.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå