Jo, journalistikk må unntas fra Facebook-sensur

En fri presse er en forutsetning for demokratiet vårt, og den kan ikke ha Mark Zuckerberg som sjefredaktør.

FILE - This Oct. 25, 2019 file photo shows Facebook CEO Mark Zuckerberg speaking at the Paley Center in New York. Zuckerberg donated $400 million to help fund election offices as they scrambled to deal with the coronavirus pandemic late last summer. At least eight GOP-controlled states have passed bans on donations to election offices this year as Republicans try to block outside funding of voting operations. (AP Photo/Mark Lennihan, File)  Foto: Mark Lennihan

Saken oppdateres.

Facebook har fått en for viktig rolle i hverdagen vår til at vi kan unnlate å stille krav og kreve medbestemmelse. Det som starta som en intern skolekatalog, er blitt verdens kanskje fremste infrastruktur for kommunikasjon, debatt og informasjon – forutsetningen for demokratiet, det viktigste vi har.

En annen forutsetning for demokratiet er journalistikk. Uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte medier. Derfor skreiv jeg i september om hvor ugreit det er at Facebook og Google svekker demokratiet vårt. For å gi nasjonale myndigheter og verdens innbyggere tilbake litt av den enorme makten teknologigigantene har, ligger det to EU-direktiv på bordet. DSA (Digital service Act) og MDA (Digital Markets Act).

Norge via EFTA vil ha med i DSA at redaksjonelt innhold, altså journalistikk, bør vernes mot sensur på Facebook. At det «hvitelistes», eller får et spesielt vern. Men på fredag ble dette forslaget nedstemt.

LES OGSÅ: Hva gjorde du i timene da Facebook og Instagram var nede?

Det ble nedstemt på grunn av et smutthull som enkelte journalister og faktasjekkere har advart mot: At det kan bety grønt lys for avsendere av desinformasjon. De frykter det kan gi mer spredning av skadelig innhold, altså det motsatte av formålet med hvitlistingen. Kulturminister Anette Trettebergstuen sier hun «forstår denne bekymringen, men at alternativet er verre.»

Faren for at uredelige aktører skal få grønt lys gjennom å kalle seg redaktører gjelder hovedsakelig mindre demokratiske land enn Norge. Når makt flyttes fra Facebook til mediene, flyttes den via et nasjonalt ledd: Myndigheter som avgjør hva som kreves for å kalle seg en redaktør. Vi nordmenn er heldige nok til å bo i et land med kanskje verdens beste Medieansvarslov. Norske politikere, valgt av det norske folket, vil ha sterke uavhengige medier. Slik er det dessverre ikke verden, eller Europa, rundt. Jeg kan nevne Ungarn, Hviterussland og Polen, eller årets Nobels fredspris.

Derfor trengs lover som oppfyller intensjonen, å styrke medienes uavhengighet, i alle land der den gjelder. For oss betyr det kanskje at vi bør lovfeste på nasjonalt nivå og jobbe for en felles nordisk avtale med Meta, som de nå heter. Og Google, og de andre teknologigigantene. Samtidig må vi presse på for at de kommende EU-direktivene ikke overstyrer den muligheten.

Som kjent må norske medier på Facebook tilpasse seg et amerikansk regelverk som ofte er i klinsj med hva vi opplever som «innafor» her. Eksemplene er mange. I 2016 ble Aftenposten-redaktøren og statsministeren sensurert da de delte et historisk bilde fra Vietnam-krigen. Siden har blant annet nakenhet fra Newton og magasinet Altså blitt sensurert, og Google nektet Fantorangen å prompe. Journalister vet i dag at vi må bytte bilde før vi deler på Facebook hvis brystvorten er synlig. Vi innretter oss fordi alternativet er at posten trolig tas ned, og at Facebook-sidens videre rekkevidde begrenses.

Det er selvsagt ikke bare journalistikk som blir sensurert, ikke kun medier som plutselig mister tilgangen til sine kontoer i sosiale medier. Og klagemuligheten er for de fleste fraværende. Å bli utestengt fra Facebook kan være kroken på døra for små bedrifter som har lagt forretningsmodellen i Zuckerbergs hender. Heldigvis stiller de nevnte EU-direktiv flere krav til portvokter-selskapene med over 45 millioner brukere i EU. Denne ene kampen utelukker heldigvis ikke de andre.

LES OGSÅ: Nytt milliard-resultat fra Facebook

Noen mener også at fordi at alle er «sin egen redaktør» på Facebook, så bør reglene være like for alle som ytrer seg på Facebook.

Men journalistikk er ikke det samme som innhold. Når journalistikk er publisert er den vurdert etter pressens etiske regelverk. Innholdet er i tråd med Vær varsom-plakaten og den avgjørelsen er tatt av noen som jobber etter Redaktørplakaten. Innholdet er altså ferdig godkjent, og skal ikke legges til vurdering hos en av Facebooks automatiske eller menneskelige moderatorer. De som vil klage på journalistikken kan henvende seg til Pressens faglige utvalg. Systemet fungerer, og er grunnen til at nordmenn stoler mye mer på pressen enn på sosiale medier.

Og dessuten kan journalistikken bidra til å vise Facebook hva slags innhold som i Norge anses som ok, og derfor ikke bør sensureres.

For øvrig prioriterer Facebook allerede redaksjonelt innhold. Sider som oppføres i News Page Index kan få tilgang på «produkter, retningslinjer (policy) og programmer som gagner dem.» Og Facebook ga norske aviser over 400.000 til digital omstilling. Hvorfor? Fordi redaksjonelt innhold er verdifullt for Facebook. Fordi det er verdifullt for publikum. Nye tall fra Mediebedriftenes landsforening viser at hver tredje nordmann bruker Facebook som nyhetskilde. En nedgang, men likevel mange.

Facebook trenger kvalitetsinnhold og troverdigheten som redaksjonelt innhold gir. Derfor kan det godt hende at Facebook lander på at et sensur-frikort for journalistikk er «good for business», spesielt nå i hardt vær etter Wall Street Journals «Facebook Files»-avsløringer. Men det kan vi faktisk ikke sitte med kryssede fingre og vente på.

På forsiden nå