Denne gjengen har et forklaringsproblem

Det finnes knapt noe mer usosialt enn at vanlige folk gruer seg til jul fordi de ikke har råd til å betale strømregninga si.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) , finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)og Audun Lysbakken (SV) skrøt av at deres budsjettavtale gjorde livet bedre for vanlige folk. Men tiltak for å hjelpe folk med strømprisene lar vente på seg.  Foto: Annika Byrde/NTB

Saken oppdateres.

I oktober sa energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) at ingen skulle fryse i vinter. Det løftet har hun ikke holdt. Daglig kan vi lese om folk som fryser, sparer på hver krone og er så bekymra at de ikke får sove om natta. De skyhøye strømprisene i store deler av landet har ødelagt førjulstida for mange vanlige nordmenn.

Økninga i bostøtta og kuttet i elavgifta i vintermånedene neste år, er ikke nok til å bøte på strømpriser som løper løpsk. Regjeringa har lovet å hjelpe flere. Men ingen vet når tiltakene kommer, hvor mye penger det er snakk om eller hvem som skal få hjelp.

I mellomtida kjører opposisjonen showet.

Sist uke rant det inn med forslag. Frp vil utbetale 4000 kroner flatt til alle husholdninger nå, og fjerne elavgifta og momsen fra neste år. Høyre, KrF og Venstre vil ha en mer målrettet ordning, der husholdninger med en samlet inntekt under 1,2 millioner får 750 kroner mindre i strømregning per person. Rødt vil at økte momsinntekter og økt utbytte fra Statkraft skal gå tilbake til folket. MDG viser til den økte grunnrenteskatten staten får fra strømselskapene, og foreslår å dele ut 5,1 milliarder til innbyggerne.

For det er nemlig stat og kommune som tjener seg søkkrike på de unormalt høye strømprisene. Sirdal kommune har allerede vedtatt at alle innbyggere som ber om det, kan få et kontantbeløp på 3000 kroner. Pengene hentes fra avkastninga de regner med å få fra kommunens eierandel i Agder Energi.

– Ekstreme forhold krever ekstraordinære tiltak, sier Ap-ordfører Jonny Liland til Avisen Agder.

Han håper utbetalinga kan gi sirdølene en mer forutsigbar og mindre bekymringsfull førjulstid.

Mye tyder på folk i resten av landet må vente lenger. Fredag meldte E24 at «strømkunder kan se langt etter julebonus fra regjeringa». Bakgrunnen var at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) dagen før hadde signalisert at tiltakene uansett ikke vil slå inn før etter nyttår.

Samme dag hadde regjeringspartiene inngått en avtale med SV der regjeringa får beskjed om å «raskt komme tilbake til Stortinget» med tiltak som reduserer den økonomiske belastninga høye strømpriser fører til.

SV skal ha hatt en klar forventing om at «raskt» betydde at løsninga skulle være klar denne uka. Om det ikke skjer, vil de føle seg lurt. Presset fra opposisjonen vil øke.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) er hardt presset. Både velgere og opposisjonen på Stortinget venter utålmodig på tiltak som kan hjelpe dem som sliter med høye strømregninger.   Foto: Terje Bendiksby / NTB

Det er ikke vanskelig å se for seg at regjeringspartiene Ap og Sp synes opposisjonens forslag er dårlig utreda og lettvinte. Men det er heller ikke vanskelig å se for seg hvordan Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde hamret løs mot regjeringa om de fortsatt satt i opposisjon. Enhver ny regjering møter seg selv i døra noen ganger. Det er det det de selvutnevnte forkjemperne for vanlige folk gjør nå.


OmAdressert

Slik vil Trønderenergi-sjefen løse strømsjokket for folk flest

Konsernsjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold lanserer konkret løsning på strømkrisa. Han snakker også om ny mulighet for å overta etter Ivar Koteng som RBK-sjef.


Mandag for ei uke siden skrøt SV og regjeringspartiene av hvordan budsjettavtalen reverserte Solberg-regjeringas «usosiale kutt». Pengene hentet de i stor grad fra utbyttet fra Statkraft, som er høyere enn vanlig takket være de høye strømprisene.

Med det kunne Ap krysse flere valgløfter av lista. Men det hjelper lite med feriepenger til permitterte, om ferien uansett må avlyses på grunn av høye strømpriser.



Så langt har regjeringa holdt kortene tett til brystet. De bedyrer at de jobber raskt og ser på flere løsninger, men hvilke løsninger vet vi lite om. Rødt har bedt energiminister Persen komme til Stortinget for å fortelle om hvilke tiltak de har på tegneblokka.

Det burde regjeringa ha gjort på eget initiativ for lenge siden. Hvorfor kan de ikke bare kutte momsen? Er det fordi de ikke vil gi like mye til alle, men vri pengene til dem som trenger det mest? Hvor vil de i så fall sette grensa? Et det tekniske løsninger for utbetalinger som gjør at tiltakene lar vente på seg? Det et ikke overraskende at staten har bedre systemer for å kreve inn penger fra folk, enn for å betale dem ut. Ingen forventer at staten skal sende penger på vipps, men i dagens digitale samfunn må de kunne finne en kreativ løsning som får pengene ut raskt.

Velgerne er utålmodige, ikke dumme. De fortjener å vite hvorfor regjeringa bruker så lang tid som de gjør, så får de selv bedømme om de synes grunnene er gode nok.

På forsiden nå