Hvis vi skal lære oss å leve med pandemien, må vi lære oss å krangle om den også

Det advares mot en polarisering av koronadebatten. Jeg er like bekymra for en tvungen enighet.

Tirsdag la Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringa fram en rekke inngripende tiltak. For lite og for seint, mener noen. Andre mener tiltakene er for strenge.   Foto: Annika Byrde / NTB

Saken oppdateres.

I USA signaliserer munnbindbruk politisk ståsted. Fremtredende folkevalgte sår tvil om vaksinen virker. Ingen ønsker amerikanske tilstander her hjemme. En leksikondefinisjon av polarisering, der «ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde», står i veien for en god og opplyst debatt.

Politisk uenighet og kritikk, derimot, bringer debatten videre. Det gjelder ikke bare strømpriser, formuesskatt og domstolsreform, men også koronatiltak og pandemihåndtering.


Pasientene betaler prisen for politikernes sommel

I flere år har vi hørt at Norge utdanner for få helsefagarbeidere og sykepleiere. Nå ser vi konsekvensene.


Tilbake i mars 2020, da alt var usikkert, valgte opposisjonen klokelig en ikke-konfronterende linje. En nasjon i akutt krise trenger at landets folkevalgte står sammen. Men 636 dager ut i pandemien, bør det ikke være nødvendig å stille høyere krav til kritikk av regjeringas koronahåndtering enn til annen politisk kritikk.

Det betyr ikke at det er fritt fram. Den politiske debatten i Norge har uansett noen uskrevne kjøreregler som de aller fleste følger. Derfor går den heldigvis stort sett fri for konspirasjonsteorier, grove udokumenterte påstander og stygge personkarakteristikker.

Det har vi heller ikke sett i den politiske koronadebatten. Likevel er det fortsatt slik at enkelte tilsynelatende mener at den bør ta en annen, mildere form, enn annen politisk meningsutveksling.

Det er slutt på at Erna Solberg (H) holder pressekonferanser med den blå regjeringslogoen i bakgrunnen. Nå er hun i opposisjon.  Foto: NTB

«Ikke skap unødig korona-polarisering, Erna Solberg,» skrev nyhetsredaktøren i avisa Vårt Land, Veslemøy Østrem, mandag denne uka. Bakgrunnen var blant annet at tidligere statsminister Erna Solberg (H) de siste ukene har kommet med sterk kritikk av etterfølgerens koronahåndtering.

Regjeringspartiene hadde allerede reagert kraftig på linja Høyre la seg på, og anklaget sist uke Solberg og co. for «tom kritikk» og «jakt på overskrifter». Som Aftenposten skriver uttrykte Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud bekymring for at «tilliten fra befolkningen brytes ned når debatten om smittevern blir så svak og lettvint».

Det er gode grunner til å stille kritiske spørsmål til opposisjonens kritiske spørsmål. Stemmer det de sier? Har de noen bedre løsninger selv?

Det er noe annet å mene at kritikken er polariserende, at den kan bidra til å svekke tilliten til landets politiske ledelse.

Tirsdag kom regjeringa med nye, strenge tiltak som gjelder over hele landet. Jeg tror de aller fleste nordmenn pliktskyldig setter seg inn i regelverket, selv om KrF-leder Olaug Bollestad kort tid etter pressekonferansen spurte om «vi nå ser resultatet av en uforberedt regjering som kommer altfor sent på banen.»

Jeg tror innbyggerne finner fram munnbindet før de handler på nærbutikken, selv om Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud sa at regjeringa mangler handlekraft og skaper rot og forvirring.

Jeg tror også at folk flest avlyser de planlagte hjemmefestene med 20 gjester selv om Venstre-leder Guri Melby skrev på Twitter at regjeringa virker uforberedt.

Vi har levd med pandemien såpass lenge at vi (dessverre) er vant til at den er uforutsigbar, vi er vant til at regjeringa må ta avgjørelser selv om mye av faktagrunnlaget er usikkert.


Strenge tiltak på tynt faktagrunnlag

De kunne ikke gått så mye lenger uten å stenge helt. Regjeringa tar hardt i, selv om det fortsatt er mye de ikke vet.


Heldigvis er vi også blitt vant til at regjeringa får kritikk for arbeidet de gjør, også når det gjelder korona. Det er opposisjonens rolle å være utålmodig, stille kritiske spørsmål. Lettvint kritikk er ikke farlig, den er bare lettvint, og dermed også lettere å forsvare seg mot.

KrF-leder Olaug Bollestad sendte raskt ut en kritisk pressemelding etter at regjeringas koronatiltak ble lagt fram tirsdag. Hun mener de har framstått vinglete.   Foto: Torstein Bøe / NTB

Som i spørretimen onsdag, da manglende kapasitet på sykehusene og utslitte ansatte ble et tema. Med rette kunne Jonas Gahr Støre holde opp et speil og utfordre dagens opposisjon på hva de gjorde med saken da de satt i regjering.

Begge sider møter seg selv i døra nå, noe Høyre-lederens hjertesukk fra forrige uke viser:

– Herregud, det er jo ikke sånn at de lot være å kritisere oss, sa Solberg til Aftenposten.

Velgere flest er smarte nok til å gjennomskue om Solberg kommer med lettvint kritikk, eller om Støre forsøker å vri seg unna berettiget kritikk. Den politiske debatten, eller krangelen om du vil, bidrar til å belyse hva som er hva.

Når pandemien, med alle sine krumspring, er blitt den nye normalen, må også pandemihåndteringa tåle en normal politisk behandling. Debatten raser allerede rundt lunsjbordene og i debattspaltene i avisene. Det er ikke bare merkelig, men også en svekkelse av demokratiet, om opposisjonen må ta på seg silkehansker før de kan delta i den.

På forsiden nå