Fine Børge. Snille Børge med det enorme talentet

En av Trondheims største personligheter er død, mange år for tidlig. Han hadde fortsatt mye å gi oss.

Børge Pedersen døde lørdag, etter en lang og svært variert karriere. Han hadde fortsatt mye å gi publikum.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Børge Pedersen døde på St. Olavs hospital lørdag, 58 år gammel. Nyheten kom ikke helt overraskende, for Børge hadde alvorlige hjerteproblemer i flere år. Likevel er det usigelig trist at han ikke er blant oss lenger. Vi er mange som gjerne skulle møtt ham og det brede smilet hans neste gang vi rusler på Bakklandet.

Først og fremst er det tungt for hans nærmeste. I tillegg vil et stort publikum savne den store stemmen og den voldsomme livskraften han utstrålte. Som gitarist Peter Stokstad sa til Adresseavisen etter at han døde: - Børge ga alltid 150 prosent på hver spillejobb.

Gitarist Skjalg Raaen sa omtrent det samme: - Han var en mann som aldri ga noe mindre enn alt, og gjerne mer hvis han kunne.

Jeg bet meg særlig merke i siste halvdel av den setningen. Han ga gjerne mer. Og han gjorde det for publikum, det vil si for deg og meg, for alle som møtte opp for å høre ham.

Ingen som opplevde Børge på en scene, var uberørt av det. Han hadde ikke bare en sterk og voldsom stemme, han brukte den på en måte som få andre.

Betty Stjernen (f. v.), Elias Akselsen og Børge Pedersen samarbeidet tett. – Vi tre er levende bevis på at det går an å reise seg fra søpla, sa Elias Akselsen da bildet ble tatt  Foto: Kjell A. Olsen

Det begynte allerede på slutten av 70-tallet, da han startet to helt ulike sangkarrierer omtrent samtidig. Som 15-åring sang han Elvis-låter og skapte slik begeistring at han ble hyret inn av flere danseband. På samme tid var han en kort periode vokalist i Wannskrækk – bandet som ble Dumdum Boys.

Punkeband og danseband kunne ikke kombineres. Det handlet ikke bare om to helt ulike musikalske uttrykk, men om helt forskjellig holdning til det du holdt på med. Derfor overtok Prepple Houmb vokalistjobben i Wannskrækk.

For artisten Børge Pedersen ble dette store spennet i sjanger – fra danseband til punk – et aldri så lite problem. Selv trivdes han nok godt med å gjøre mye forskjellig, så lenge han gjorde inntrykk på publikum. Hva som var mest lønnsomt for karrieren på lengre sikt, tror jeg ikke han tenkte så mye på.

Men mange av oss lurte jo etter hvert på hva slags vokalist han egentlig var. Han kunne synge alt og gjorde det overalt, fra The Marquee Club i London til Ila kirke. Som Skjalg Raaen sa for noen år siden: Han var en krysning av Jussi Bjørling og Bruce Springsteen.

De første årene var det mest hard rock, med band som Lipservice, Hardline og Road. Han gjorde suksess med Thin Lizzy-låter sammen med bandet Bad Habitz og opptrådte i utallige andre sammenhenger.

Børge Pedersen var alltid der, i et eller annet band, på en eller annen scene. Alltid med et bredt smil når jeg møtte ham på en rusletur på Bakklandet, der faren Edgar drev Kafé Gåsa i mange år. Børge bodde rett ved siden av og var mye på kafeen, alltid i intens prat med noen av de mange han kjente.

Børge Pedersen i aksjon i hard rock-perioden på 80-tallet.  Foto: Privat

Så forsvant han, og jeg oppdaget senere at han hadde rusproblemer. Han snakket åpent om det i et portrettintervju i Ukeadressa: Det går an å være ensom, selv om halve byen hilser på deg.

Han sa også at han hadde mye dårlig samvittighet. Samtidig visste han ikke helt hvordan han skulle be om tilgivelse, bortsett fra å gjøre så godt han kunne.

Det gjorde han da han kom tilbake. Han gjorde så godt han kunne, og for et stadig større publikum var det mer enn godt nok. Han spilte Pontius Pilatus i «Jesus Christ Superstar» på Trøndelag Teater og utga senere ei hel plate med Cornelis Vreeswijk-låter på trøndersk.

- Vreeswijk levde hardt, og livet hans gikk i bølgedaler, akkurat slik det har vært for meg, sa han da.

Selvfølgelig møtte han også artisten Elias Akselsen, tateren som samarbeidet med Vreeswijk da Akselsen bodde i Sverige i mange år. Børge og Elias ble tett knyttet til hverandre. Begge fikk utløp for sin egen lidenskap gjennom musikken, og de holdt sterke konserter sammen.

Etter danseband, punk, hard rock og mye annet, begynte Børge å finne sin plass de siste åra. Han var mannen som formidlet store, sterke følelser. For eksempel på albumet «Nåde mæ» og i låten «Hold mitt hjerte».

«Less is more»? Ikke hos Børge Pedersen, nei.

Han levde livet med klampen i bånn. Når du kjører så hardt som han periodevis gjorde, er det fort gjort å havne i grøfta. Det gjorde han da også. Men han kom seg opp på veien igjen, for han hadde fortsatt så mye å gi til alle som ville høre på ham.

Mange av Børge Pedersens utallige venner beskriver ham godt på sosiale medier, nå når han er død: Fine Børge. Snille Børge med det enorme talentet.

På forsiden nå