Mitt etiske førjulsdilemma

Mange foreldre har nok dårlig samvittighet denne uka. Som om de ikke bryr seg eller tar hensyn til slitne ansatte i skole og barnehage.

Mortens Wolden har en julebønn. Ikke alle kan la den gå i oppfyllelse.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

I det siste har jeg lest flere oppdateringer på sosiale medier om at vi ikke må være så stressa i førjula. I stedet bør vi senke skuldrene og skru ned forventningene. Vær sammen, vær til stede for de nærmeste, er gjennomgangstonen. Carpe diem-tanken er selvsagt søt, men uansett hvor hardt jeg presser skuldrene ned blir ikke gavene, maten og juletreet kjøpt inn av seg selv.

Søndag kveld, etter at matpakkene var smurt og SFO-baggen pakka, kom beskjeden fra kommunedirektør Morten Wolden som for min del ikke gjorde situasjonen mindre stressende. Mer om det litt senere.

Wolden håper foreldre holder barna hjemme fra SFO og barnehage denne uka for å lette presset mot slitne ansatte. Han vil unngå at både ansatte og elever blir smittet rett før jul, og må bruke ferien til isolasjon og karantene. Bakteppet er at det er bemanningskrise i mange skoler og barnehager på grunn av koronapandemien, høyt arbeidspress og mange sykemeldinger. Omikron, nye smitteverntiltak og karantenebestemmelser har i sin tur lagt sten til byrden. Heldigvis anbefaler Folkehelseinstituttet nå at ansatte i skoler og barnehage bør kunne unntas fra karanteneplikten slik at de viktige institusjonene ikke må stenge.

Midtnorsk debatt: Wolden: Det er ingen uenighet om koronapass

I en slik krisesituasjon har jeg full forståelse for at kommunen som arbeidsgiver ber oss alle ta et krafttak for at bemanningskrisa ikke blir enda verre. Det er fornuftig at bare de som har samfunnskritiske jobber, eller har barn med spesielle behov, bruker SFO-tilbud og barnehage.

Men beskjeden fra Wolden setter utvilsomt mange foreldre i ei knipe rett før jul. For det er ikke noe krav om at vi skal holde barna hjemme – slik det var da Norge stengte i 2020. Det er en oppfordring.

Sjøl har jeg en jobb som i teorien gjør det mulig å jobbe hjemmefra og ha ungene hjemme. Min egen samvittighet ble derfor løsningen på det etiske dilemmaet jeg bala med søndag kveld: Skal jeg sende ungen på SFO eller skal hun være hjemme? Jeg har selvsagt ikke samvittighet til å sende henne på SFO.

Samtidig har jeg full arbeidsdag der jeg skal levere varene. I skrivende stund krangler ungene så sofaputene spruter og bollene med cornflakes velter. De er også krenka over at mor jobber («Mamma, når er du ferdig?!»). Det gikk bra i morgentimene. Da var de engasjerte i en ny episode av «Spøkelsesjegerne» på TVNorge. Stemninga var ganske rolig (selv om spøkelsessensoren i programmet hyler ustanselig som en røykvarsler og programlederen banner jevnt og trutt over alle paranormale krefter som Lilly Bendriss kjenner på gikta). Men så tar rastløsheten og energien over, og sirkuset er i gang. Det sitter langt inne å sende dem til venner som nok også er hjemme med hjemmearbeidende foreldre.

Er du derimot butikkansatt eller bussjåfør, sier det seg selv at det er veldig vanskelig å følge kommunedirektørens oppfordring. Mange må på en fysisk arbeidsplass. Mange har ikke mulighet til å ta ut ferie eller har besteforeldre som kan hjelpe. For dem må det være trasig å troppe opp på barnehagen eller SFO med lua i hånda og levere ungene. Som om de ikke tar hensyn eller bryr seg om andres ve og vel. Mange har sikkert veldig dårlig samvittighet nå, uten at de har mulighet til å gjøre noe med det.

Midtnorsk debatt: Hva er det med alt dette fokuset på sykepleieren?

Min første innskytelse var at det hadde vært bedre om kommunen krevde at alle som ikke har samfunnskritisk jobb eller har barn med spesielle behov, MÅ ta ungene fra SFO og barnehage. Samtidig er det nærmest umulig å fremme et slikt krav så lenge landet ikke er stengt. Næringer og bedrifter hadde fått trøbbel hvis mange i staben ikke kommer på jobb fordi de må være hjemme med barn.

Så da blir det oss foreldre som må ta den vanskelige avgjørelsen. Jeg synes kommunedirektøren bør si tydelig og høyt at folk som ikke har mulighet til å være hjemme og som kanskje jobber i romjula også, ikke skal føle dårlig samvittighet for at de bruker tjenester de har betalt for. Vi andre som har mulighet, skal selvsagt gjøre så godt vi kan. De lave skuldrene og antistress-pratet i sosiale medier tror jeg uansett vi må utsette til neste år.

På forsiden nå